Slik lever laks, sjøørret og sjørøye


Laks, sjøørret og sjørøye (anadrom laksefisk) har mange likhetstrekk, men det er også mye som skiller dem fra hverandre. På disse sidene kan du lese mer om de tre artene.

Livssyklusen til laks
Livssyklusen til laks
© NINA: Knut Kringstad

Se animasjoner De fleste fiskeartene i verden lever enten i saltvann, eller i ferskvann. Anadrome arter, som laks, sjøørret og sjørøye (laksefisk), lever første delen av livet i ferskvann før de vandrer ut i havet, for så å vende tilbake til elva eller innsjøen for å gyte.

Fra ferskvann til saltvann

Før de svømmer ut i havet, gjennomgår laksefiskene en forandring som gjør dem i stand til å leve i saltvann. Denne prosessen kalles smoltifisering. Når de blir smolt, forlater de elva eller innsjøen og drar ut i havet. Mens laks og sjøørret gyter i elv, gyter sjørøya stort sett i innsjøer.  

Det er stor dødelighet i forbindelse med vandringene, men fordelen er at fisken får tilgang til mer næring i sjøen, enn i ferskvann.

Ulike bestander av laksefisk

Laks, sjøørret og sjørøye har i over tusener av år tilpasset seg forholdene i elva eller innsjøen de ble født i. Dette har resultert i at arvematerialet hos laksefisk i en elv eller innsjø er forskjellig fra arvematerialet hos laksefisk i en annen elv eller innsjø.

En bestand er en gruppe organismer av samme art, som holder til i et mer eller mindre avgrenset geografisk område, og som viser reproduktiv kontinuitet fra generasjon til generasjon. Det er antatt at økologiske og reproduktive interaksjoner oftere skjer blant disse individene, enn mellom dem og individer fra andre bestander av samme art.

Tilpasset forholdene i egen elv

Evnen til å vandre tilbake til fødestedet for å gyte har over lang tid ført til at disse artene er blitt tilpasset forholdene i sin egen elv. Forskjellene kan være vekst, alder ved kjønnsmodning, tidspunkt for når de vandrer ut i sjøen og gytetidspunkt.

Hver enkelt bestand er derfor verneverdig, og den har genetiske sammensetninger som ikke kan gjenskapes, dersom de forsvinner. Tilpasningene gjør at den enkelte elv eller innsjø gir en maksimal produksjon av laksefisk, som igjen gir størst mulig utbytte til fiske.

Oppdatert: 04.04.2012

Kontakt