Utrydding av Gyrodactylus salaris


Skal vi lykkes med å utrydde Gyrodactylus salaris er det en forutsetning at vi bruker virkemidler, eller en kombinasjon av virkemidler, som gir best effekt. Så langt er det bare rotenon som har klart å fjerne parasitten fra vassdrag.

Gyrobekjempelse sperre Leirelva
Bekjempelse av Gyrodactylus salaris ved hjelp av sperre i Leirelva.
© Sturla Brørs

Utrydding av G. salaris er et delt ansvar mellom miljømyndighetene og Mattilsynet. Miljømyndighetene har hovedansvaret for den praktiske gjennomføringen.

En ekspertgruppe har vurdert muligheter og begrensninger ved de ulike metodene som er brukt for å utrydde G. salaris, og med utgangspunkt i anbefalingene fra ekspertgruppa og egne erfaringer har vi laget en handlingsplan mot parasitten som beskriver de ulike tiltakene som skal gjennomføres.

Tiltakene er fiskesperrer, rotenonbehandling og kombinasjonsmetoden, og i det følgende vil vi gi en nærmere beskrivelse av dette.

Fiskesperrer

Vi bruker fiskesperrer for å hindre fiskens vandringer i vassdraget. Målet er enten å begrense det området som må behandles med kjemikalier, eller å hindre fiskens vandringer i en behandlingsperiode. Hensikten med sperra gjør at vi skiller mellom to typer sperrer.

  • Langtidssperrer
  • Korttidssperrer

Langtidssperrer

Formålet med en langtidssperre er å fjerne alle verter for G. salaris fra områdene oppstrøms sperren. Dette skjer ved at fisken blir stoppet ved sperrestedet, og ved at vertsfisk ovenfor enten dør, eller vandrer ut som smolt.

Langtidssperrer forenkler kjemiske behandlinger ved at vi bare trenger å behandle vassdraget nedstrøms sperren. I vassdrag med lakseførende innsjøer, grunnvannspåvirkete områder eller vanskelig tilgjengelige vassdragsavsnitt (elvegjel), vil det være en stor fordel å bygge langtidssperrer. Sperrer av denne typen må konstrueres for å kunne stå i minimum 10-14 år.

Korttidssperrer

Korttidssperrer skal hindre vandring av vertsfisk mellom vassdragsområder i løpet av en behandlingsperiode. Slike sperrer kan forenkle den kjemiske behandlingen ved at sperrene muliggjør seksjonsvise behandlinger av vassdraget. Ved å bygge korttidssperrer i sidevassdrag kan vi optimalisere behandlingsopplegget ved at vanskelige sideelver og bekker kan bli behandlet uavhengig av behandlingen av hovedvassdraget.

Rotenonbehandling

Rotenonbehandling av Steinkjerelva Rotenon er vårt viktigste virkemiddel for bekjemping av G. salaris. Rotenon er en naturlig plantegift som hindrer oksygenopptaket hos fisk og andre dyr som puster med gjeller. Rotenon framstilles fra røttene til erteplanter fra familien Leguminosae. Rotenon har vært benyttet siden førhistorisk tid av innfødte i Sør-Amerika og Asia for å fange ferskvannsfisk til mat. I USA har rotenon vært brukt i fiskeforvaltningen siden 1930- tallet, mens vi i Norge har brukt rotenon for å fjerne fremmede fiskeslag siden 1960-tallet.

Hovedmålet med rotenonbehandling av infiserte vassdrag er å utrydde all vertsfisk slik at parasittene mister livsgrunnlaget og dør. Første gangen vi brukte rotenon for å utrydde G. salaris i et vassdrag var i Vikja i Sogn i 1981. Siden den gangen parasitten blitt fjernet fra 20 vassdrag ved hjelp av rotenon.

Kombinasjonsmetoden

Sur aluminiumsløsning (AlS) i riktig konsentrasjon tar livet av G. salaris uten å drepe fisken. Teoretisk er det derfor mulig å utrydde G. salaris uten særlig påvirkning på fisken eller annet dyreliv i vassdraget. Ved en slik behandling er det likevel nødvendig å bruke rotenon der AlS ikke virker etter hensikten. Eksempler på slike områder er nesten stillestående vann, isolerte partier i hovedløpet samt i mindre grøfter og sig i periferien.

Kombinasjonsmetoden er under utvikling, og det har vært gjennomført få fullskala behandlinger med kombinasjonsmetoden. Ingen av disse har greid å utrydde parasitten fra vassdraget. Metoden blir videreutviklet i Lærdalselvi.

Oppdatert: 04.04.2012