Genetisk påvirkning fra oppdrettslaks


Havforskningsinstituttet og NINA har gjort genetiske undersøkelser som viser at det har skjedd genetiske endringer i de ville laksbestandene i noen elver med en stor andel rømt oppdrettslaks (rapportene finner du i link til høyre).

Oppdrettslaks i mære
Oppdrettslaks i mære.
© Bjørn Barlaup

Store variasjoner i antallet oppdrettslaks i elvene

Det er store variasjoner i hvor mye rømt oppdrettslaks det er i elvene. Innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdrag og sjø generelt er størst i områder med mye oppdrettsvirksomhet. Hordaland er det fylket med høyest tetthet av oppdrettslaks i landet, og den høyeste andelen rømt oppdrettslaks i elvene.

I følge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er det overveiende sannsynlig at økt smittepress fra lakselus, og vedvarende høye innslag av rømt oppdrettslaks, er viktige årsaker til avvikende lavt innsig av laks til Vest Norge.

Krysninger gir redusert overlevelse

Kontrollerte eksperiment i naturlige laksebestander med rømt oppdrettslaks og deres avkom viser også en betydelig grad av påvirkning på den ville laksebestanden. Påvirkningene kan måles allerede i løpet av en til to laksegenerasjoner (se link til høyre).

Konklusjonen fra slike forsøk er at krysninger mellom oppdrettlaks og villaks resulterer i redusert overlevelse og at denne reduksjonen  forsterkes over flere generasjoner ved jevnlig innkryssing av rømt fisk. For elva Imsa i Rogaland var den samlede smoltproduksjonen omtrent 30 prosent lavere enn forventet med bare villaks i vassdraget.

Simuleringer tyder på store negative endringer

Med bakgrunn i overvåkingsdata og resultater fra disse forskningseksperimentene gjort i elva Imsa og i Burrishoole-vassdraget i Irland, har forskere i NINA utviklet et modellverktøy som er til hjelp i å vurdere  i hvor stor grad rømt oppdrettsaks kan påvirke ville laksebestander.

Resultatene fra modelleringene tyder på at det per 2009 allerede kan ha skjedd store endringer i andelen gytefisk med villaksbakgrunn i mange regioner av Norge, spesielt i Hordaland.

Modelleringene tilsier videre at det på lang sikt vil kunne skje store endringer i alle regioner dersom innslaget av rømt oppdrettslaks i gytebestandene i framtiden holder seg på nivå med andelene som er observert de siste ti årene.

Andel villaks i gytebestandene i 2009

Modellering av andel villaks i gytebestandene i de forskjellige fylker i 2009, basert på regionale gjennomsnittsinnslag av rømt laks i gytebestandene i perioden 1989 – 2009, og fremskriving av trender fra siste tiårsperiode for situasjonen i 2050 og 2100. Fargeskalaen angir beregnet prosentandel gytefisk med villaksbakgrunn. Svart: mindre enn 25% villaksandel; brun: 25–50 %; rødt: 50–75 %; gult: 75–90%; grønt: 90–95 %. Kilde: NINA Rapport nr 622

Modelleringene er beheftet med usikkerhet. Resultatene fra modelleringene basert på regionale gjennomsnittsinnslag av rømt laks i gytebestandene stemmer ikke alltid overens med resultater fra undersøkelser som forsøker å måle genetiske endringer. Metodene som er brukt for å måle slike genetiske endringer har imidlertid også svakheter, og nye metoder, som vil sette oss bedre i stand til å måle endringer, er under utvikling. Når disse metodene blir ferdig utviklet, og etter hvert som nye resultater foreligger, vil forvaltningen ta disse i bruk i vurderingen av påvirkning fra rømt oppdrettslaks.

Inntil videre representer modelleringene det beste kunnskapsgrunnlaget som er tilgjengelig for å vurdere påvirkninger fra rømt oppdrettslaks på en enhetlig og landsdekkende måte. Disse kan brukes for å bedømme hvor risikoen for slike negative påvirkninger er størst og hvor det kan være mest påkrevd å sette i verk tiltak.

Oppdatert: 08.04.2013