Overlevelse og spredning etter rømming


Oppdrettslaks rømmer i alle stadier av livet og til alle tider på året. Skjellavlesinger av rømt oppdrettslaks fanget i elver viser at en stor andel av dem har rømt som små, enten fra settefiskanlegg, eller i den første fasen i sjøen.

Opprettsanlegg i Lofoten
Opprettsanlegg i Lofoten.
© Jarle Steinkjer

Selv om omfanget av rømminger i de forskjellige livsstadiene ikke er godt nok kjent, øker kunnskapen om overlevelse, vandring og spredning av rømt oppdrettslaks i naturen.

Rask spredning

Flere undersøkelser har vist at oppdrettslaksen sprer seg raskt etter rømming, og den rømte fisken kan derfor være vanskelige å gjenfange. Hvor stor skade rømt oppdrettslaks vil kunne påføre de ville laksebestandene, vil blant annet være avhengig av når på året fisken rømmer og hvilket livsstadium den rømte fisken befinner seg i.

Kritiske perioder

Ut fra dagens kunnskap er det to perioder som peker seg ut som spesielt kritiske for rømming. Med kritiske perioder for rømming menes de periodene når resultatet av rømmingene fører til betydelig oppgang og gyting av oppdrettslaks i vassdrag:

  • Smoltstadiet, spesielt i perioden for naturlig smoltutvandring (mai til juni): Fisk som rømmer på dette stadiet har relativt høy overlevelse. De vil i stor grad oppføre seg som villaks og vandre tilbake mot det samme geografiske området den rømte fra og vandre opp i nærliggende elver for å gyte.
  • Rømming av laks som nærmer seg kjønnsmodning: Jo nærmere voksne laks er kjønnsmodning når de rømmer, desto større er sannsynligheten for at de overlever til gyting. Laks som rømmer om høsten før de kjønnsmodnes har mindre sjanse til å overleve, enn laks som rømmer senere om vinteren det året de kjønnsmodnes. Disse ser ut til å bevege seg med strømmen, og å vandre opp i nærliggende vassdrag når de er gyteklare.

Oppdatert: 08.04.2013