Gjenoppbygging av laksebestander - reetablering


Reetableringsprosjektene har som primær oppgave å gjennomføre og dokumentere en kraftfull og kostnadseffektiv oppbygging av sterke årsklasser av laks i vassdrag til gytebestandsmålet er nådd ved naturlig reproduksjon.

Innsamling av stamfisk for rogninnlegg i genbank
Innsamling av stamfisk for rogninnlegg i genbank.
© Veterinærinstituttet

Direktoratet for naturforvaltning tilbakefører befruktede egg eller yngel fra levende genbanker.  En årlig produksjon og tilbakeføring av en til to millioner rognkorn per bestand vil for eksempel ikke være uvanlig etter en rotenonbehandling i et gyroinfisert vassdrag.  

Gjenoppbygging er krevende

Et reetableringsprosjekt for ett vassdrag kan vare fra fem til ti år. I vassdrag hvor det har vært anvendt midlertidige vandringshinder for å bekjempe Gyrodactylus salaris, vil det ikke bli reetablert over vandringshinderet før vassdraget er friskmeldt, det vil si etter ca. fem år. Dette gir en reetableringsperiode på ca. ti år.

Reetableringsprosjekter for det enkelte vassdrag legger strategier for: 

  • Reetablering - registrering av klekkesuksessgjenoppbyggingen av den lokale bestanden
  • det praktiske arbeidet med utplanting og utsett
  • dokumenterer og rapporterer tilslaget og utviklingen i bestanden av voksenfisk i vassdraget.

Arbeidet gjennomføres i nært samarbeid med lokale interessegrupper, forvaltning og eventuelle regulanter i vassdraget.  

Rognplanting - planting av rogn i vassdraget

Rognplanting er hovedstrategien ved tilbakeføring av biologisk materiale fra den levende genbanken. Rognutviklinga overvåkes og styres for å sikre best mulig utvikling i forhold til oppvekstvilkårene i vassdraget. Bruk av rogn sikrer også optimal bruk av det tilgjengelige genetiske materialet produsert i genbanken.

Alt tilbakeført materiale merkes på øyerognstadiet. For å evaluere effekten av tiltaket anvendes ulike arbeidsmetoder, som blant annet:

  • merking av rogna
  • måling av klekkesuksess
  • telling av yngeltetthet
  • telling av gytefisk
  • overvåking av smoltutgang

Merking av rogna gir mulighet til å vurdere hvor mye av vassdragets produksjon som har sitt opphav fra genbanken. De andre metodene estimerer vassdragets totale produksjon.  

Bestander reetablert og tatt ut av levende genbank: 

  • Beiarelva
  • Aureelva
  • Valldalselva
  • Norddalselva
  • Måna
  • Eidsdalselva
  • Fjelna
  • Flekke
  • Lone
  • Oselva

Bestander under reetablering:

I Ranaelva og Røssåga har reetableringsarbeidet etter rotenonbehandlingen pågått siden 2005, og det er etablert og dokumentert gode bestander. Når gyrobekjempelsen i Vefsnaregionen er avsluttet vil laksebestandene bli reetablert ved  bruk av familiegruppene på genbanken i Bjerka og det nye Leirfjordanlegget. Hovedstrategien vil være rognplanting, men det vil bli satt ut smolt de første årene for å øke hastigheten på reetableringen. Laksebestandene i Figga, Ogna og Bya er også under reetablering. 

Flere laksebestander er utsatt for kompliserte trusselbilder med sammensatt påvirkning. Flere av disse bestandene mottar desinfisert rogn for å styrke den naturlige, men svekkede, bestanden inntil miljøpåvirkningene er redusert eller fjernet.  

Bestander som mottar aktiv bestandsforsterkning:

  • Vosso
  • Jølstra
  • Ekso
  • Årøyelva
  • Eio/Bjoreio

Oppdatert: 04.04.2012

Kontakt
Arne Sivertsen TLF: 404 76 606