Kalking av vassdrag med laksefisk


Forsuring av vann har utryddet laks og sjøørret i flere vassdrag. Kalking er med på å sikre leveområder for laksefisk. I dag er 21 laksevassdrag kalket. Direktoratet for naturforvaltning styrer den statlige kalkingen av vassdrag i Norge.

Kalking av Maltjern (Hurdal kommune)
Kalking av Maltjern (Hurdal kommune).
© Helge B. Pedersen

Laks i Sør-Norge hardt rammet av forsuring

Det er laksestammene på Sørlandet og Sør-Vestlandet som er hardest rammet av forsuring.  Minst 25 bestander er utdødd, og minst 20 andre bestander er påvirket av sur nedbør.

På Sørlandet begynte tilbakegangen for laks tidlig på 1900-tallet. Vassdrag som Mandals - og Tovdalselva hadde samlet registrert toppfangst på opp mot 50 tonn laks på 1880-tallet. Laksefangsten minket dramatisk utover 1900-tallet, og elvene på Sørlandet mistet  laksestammene rundt 1970.

Kalking bedrer forholdene for laks

Det er laks som har vært hardest rammet av forsuring, og derfor har kalking i forsura laksevassdrag vært prioritert. I dag fullkalkes 21 vassdrag med laks og sjøørret i Sør-Norge (se kart under). Vannkvalitetsmålet varierer gjennom året, tilpasset de ulike livsstadiene hos laks, og det er særlig det sårbare smoltstadiet, hvor laksefiskene gjennomgår en forandring som gjør dem i stand til å leve i saltvannet, som stiller høye krav til vannkvalitet.

Kalking bedrer vannkvaliteten i sure vassdrag ved at pH-verdien går opp, og mengden giftig aluminium reduseres. Dette gir bedre forhold for laks. Målet er å sikre normal reproduksjon og overlevelse av alle livsstadier for anadrom laksefisk. I de fleste prosjektene blir det kalket for å sikre laksebestandene eller bygge opp igjen nye laksebestander der den opprinnelige stammen har dødd ut. 

Effektene overvåkes

Effektene av kalkingen følges opp med overvåking av vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon. Både overvåking og forskning viser god effekt i forhold til målsettingene. Kalking har god virkning på truede og sårbare bestander av laks, både i form av økt rekruttering, økt gytebestand og økt fangst (se figur under).

Det er godt dokumentert at kalking har god innvirkning på truede og sårbare laksebestander. Dette registreres ved at det er flere fisk som gyter og at fangsten øker. Kalking har sikret laksebestandene i tolv vassdrag, og det er reetablert laksebestander i ti andre elver. Kalking for laks gir gode forhold for de fleste forsuringsfølsomme arter, da anadrom laksefisk er en av de mest sårbare artene i forsurede vassdrag.

Nasjonale laksevassdrag og -fjorder

Kalkede vassdrag med status nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble opprettet for å gi de viktigste laksevassdragene i landet et spesielt vern. Kalkede vassdrag med status nasjonale laksevassdrag blir prioritert dersom det blir nødvendig, for eksempel hvis midlene til kalking avtar i årene framover. Se lenke til mer informasjon om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder i menyen til høyre.

De siste årene har myndighetene bevilget ca. 88 millioner kroner årlig til kalking, og ca. halvparten av dette går til drift og oppfølging av de kalkede laksevassdragene. 

Sjøørret også rammet av forsuring 

Forsuring førte til en betydelig redusert produksjon av sjøørret  på Sørlandet og i områder med forsuringsskader på Vestlandet i perioden 1960-1980. I Norge er forsuring vurdert til å være en påvirkningsfaktor i kun 4,4 % av sjøørretvassdragene. Problemet er størst på Sørlandet, da Agderfylkene har 67 % av vassdragene der forsuring er en påvirkningsfaktor, mens 20 % finnes på Vestlandet. 

 

Utviklingen i laksefangster i 21 kalkede vassdrag i perioden 1980-2011, og prosentandel (%) fanget i kalkede vassdrag av total laksefangst i norske vassdrag

 

 Kart som viser kalka laksevassdrag

 

Oppdatert: 04.04.2012