Vassdragsreguleringer


Vassdragsreguleringsinngrep har ført til et betydning tap av lakseproduksjon i norske lakseelver, og er en avgjørende påvirkning på laksebestanden i 110 av totalt 481 laksevassdrag. 23 prosent av alle lakseelvene i Norge er dermed negativt påvirket av vassdragsreguleringer hvor formålet i all hovedsak er vannkraftproduksjon.  

Vassdragsregulering Rygene dam
Rykene dam i Arendalsvassdraget er etablert for vannkraftproduksjon, og påvirker både vandring og produksjon av laks.
© Eva Thorstad

Vassdragsreguleringer fører til endringer av elvebunnens sammensetning,  sedimentering, vanndekt areal, vannhastighet, vannkvalitet, temperaturforhold og isleggingsmønster. Dette får konsekvenser for biologiske forhold i vassdrag. Reguleringen kan påvirke laks, sjøørret og sjørøye (anadrom laksefisk) negativt i alle livsstadier i ferskvann. Reguleringer kan også påvirke brakkvann og nære fjordområder på en måte som kan være uheldig for vandrende laksefisk.

Det er først og fremst produksjon av elektrisk kraft i elve- eller magasinkraftverk vi forbinder med vassdragsregulering, men all aktivitet som fører til at den naturlige vannføringen endrer seg faller inn under begrepet. Uttak av vann til drikkevann, produksjon av settefisk og jordbruksformål (vanning) er eksempler på dette.

Effekter av vasskraftreguleringer på anadrom fisk

Norge har utnyttet vannkraft til produksjon av elektrisitet i over 100 år, og vi er den største vannkraftprodusenten i Europa. En fjerdedel av Europas vannkraft blir produsert i Norge, og mange av våre kjente lakseelver er regulert for kraftproduksjon.

Vassdragsregulering til produksjon av kraft kan innebære at vann blir overført mellom vassdrag. Mange reguleringer baserer seg på at vann blir lagret  innsjømagasiner for kortere eller lengre tid. Nedtapping av innsjømagasiner, redusert vannføring og tørrlegging av elver som følge av overføring av vann gjennom kraftverkstuneller med utløp lengre nede i vassdraget eller direkte til saltvann er en del av bildet.  

Regulering av vannkraft fører til fysiske, kjemiske, hydrologiske og biologiske endringer som kan ha konsekvenser for fiskebestandene. Samlet i de negativt påvirkede elvene av vassdragsreguleringsinngrep er det estimert et årlig tap på 500 000 laksesmolt. Tabellen nedenfor gir en oversikt over ulike typer fysiske inngrep som er knyttet til vannkraftregulering, og hvilke konsekvenser disse kan ha for anadrom laksefisk.

Inngrep knyttet til vannkraftregulering

Konsekvens i elv

Betydning for fisk

Demninger

Fysisk barriere

Stans eller forsinkelse av oppvandrende gytefisk og for utvandrende smolt og utvandrende utgytt fisk (vinterstøing).

Kraftverksutløp

Fysisk barriere

Kraftverksutløp med høyere vannføring enn elva kan lokke oppvandrende fisk dit. Det vil også kunne forsinke oppvandring til mintevannstrekning med flere uker.

Kraftverksinntak

Fysisk barriere

Kraftverksinntak kan lede utvandrende smolt og vinterstøing gjennom turbiner. Ofte stor dødelighet.

Magasiner (vannstandsendring)

Økt transport av løsmasse kan gi økt sedimentering

Redusert skjul og oppvekstområder for fiskeunger.

Utjevnet og redusert vannføring, lav flomvannføring og færre flommer.

Økt sedimentering av organisk og uorganisk materiale, endret bunnsubstrat, økt begroing

Reduksjon i gyte- og oppvekstområder samt skjulmuligheter for ungfisk. Sterkt redusert vannføring påvirker oppvandring av fisk negativt. Redusert vannføring om vinteren kan føre til tørrlegging av gytegroper.

Næringssalter

Økt tilførsel av næringssalter fra magasiner

Økt primærproduksjon, det vil si økt produksjon av organisk materiale, kan påvirke oppvekstområder negativt ved økt begroing, redusert oksygennivå med påfølgende fiskedød, og positivt ved økt produksjon av næringsdyr.

Sure sidevassdrag i kombinasjon med redusert vannføring i hovedvassdrag med god vannkvalitet

Når surt, aluminiumholdig vann fra sidevassdragene blandes med mindre surt vann i hovedelven kan aluminium endre form og bli mer giftig. Slike områder kalles blandsoner.

Kan føre til akutt forgiftning av fisk og fiskedød.

Tilførsel/slipp av mye ”varmt” bunnvann fra reguleringsmagasin om vinteren 

Økt vanntemperatur

Økt hastighet på utvikling av egg og klekking på ugunstig tidspunkt med tanke på næringsdyr, flom osv.

Tilførsel/slipp av kaldt vann som følge av bunntapping fra innsjømagasin

Redusert vanntemperatur vår og sommer

Lavere hastighet på utvikling av egg. Kortere vekstsesong, redusert fiskevekst, økt smoltalder, redusert overlevelse, forsinket oppvandring.

Effektkjøring

Hyppige og raske endringer i vannføring

Stranding av fiskeunger, redusert produksjon av næringsdyr.

Økt konkurranse om mat og plass.

Småkraftverk

Mange ønsker å bygge små kraftverk, og det foregår nå en storstilt ubygging av mikro-, mini- og småkraftverk i mange små vannforekomster. Disse kraftverkene utnytter ofte relativt konsentrerte fall i mindre vassdrag eller sidevassdrag. Noen av disse vassdragsreguleringene berører sidevassdrag som er leveområder for laks og sjøørret.

Hver for seg kan slik utbygging oppfattes å ha liten negativ effekt på bestander av laks og sjøørret, men samlet sett kan dette representere en betydelig påvirkningsfaktor for anadrom laksefisk. Spesielt sjøørreten, som i størst grad utnytter små vassdrag til gyting, kan rammes av slik utbygging. Mange utbygginger skjer dessuten i deler av landet hvor bestandene av sjøørret er i sterk tilbakegang.

Vasskraftreguleringer – gamle skader kan rettes på

Ca. 30 prosent av elvene i Norge med laksebestander som reproduserer seg selv, er regulerte. De fleste av disse er regulert til kraftproduksjon. Dette gjelder mange av de store lakseelvene.

Vannkraftutbygging har foregått i lang tid. Den mest aktive utbyggingsperioden var 1950 til 1985, mens de største utbyggingene forgikk på 1960- og 1970-tallet. Hensynet til vannmiljøet var ofte mindre vektlagt i konsesjoner gitt før 1980-tallet.

Mulighetene er nå store for å bedre leveforholdene for anadrom laksefisk i en rekke regulerte vassdrag. Fram mot 2022 åpnes det for vilkårsrevisjoner av nesten 400 konsesjoner. Hovedformålet med revisjonene er å bedre miljøforholdene. I denne prosessen vil det være viktig både å få identifisert og formidlet hvilke problemer de enkelte reguleringene utgjør for fiskebestandene.

Retningslinjer og mer utdypende informasjon om denne prosessen finnes på NVE sine hjemmesider. Der finnes det også informasjon om FoU-programmet Miljøbasert vannføring som skal bedre beslutningsgrunnlaget med tanke på å fastsette minstevannføringer og miljøforbedrende tiltak.

Vannforskriften implementerer EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) i norsk rett. Forskriften er sentral i arbeidet med å lage forvaltnings- og tiltaksplaner for vannområdene i hele Norge. For mer informasjon se Vannportalen (følg lenken i menyen til høyre).

Tiltak og undersøkelser gjennomført som oppfølging av konsesjonsvilkårene

Tiltak i form av utsettinger av fisk er ofte blitt gitt som pålegg i medhold av konsesjonsvilkårene som er knyttet til vannkraftkonsesjoner. Påleggene om fiskeutsetting ble gitt for å kompensere for tap i elve- og sjøfiske.

Kunnskapsgrunnlaget fra tiden da mange av disse konsesjonsvilkårene ble gitt har endret seg. I mange vassdrag har fiskeutsettingene hatt liten eller ingen effekt på bestanden. Forskning har også vist at fiskeutsettinger kan ha negative effekter på de stedegne bestander.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning anbefaler en streng praksis når det gjelder fiskeutsettinger, og at det i større grad benyttes som et midlertidig tiltak. Det kan være i form av reetablering av laks i et vassdrag eller deler av et vassdrag der det er et mål å reetablere en fiskebestand. Nå ønsker vi at det i langt større grad iverksettes tiltak som øker det naturlige produksjonsgrunnlaget for bestandene av anadrom laksefisk i regulerte vassdrag.

Forskningsprogram

Det er iverksatt flere forskningsprogram som blant annet skal identifisere flaskehalser for naturlig produksjon, vandring og gyting av laksefisk i regulerte vassdrag.

EnviDORR (miljødesignet vassdragsdrift i regulerte vassdrag) er finansiert av Norges forskningsråd, Direktoratet for naturforvaltning og kraftbransjen for perioden 2007-2012. Hovedmålet er å finne fram til måter å drifte kraftverk på som optimaliserer forholdet mellom lakseproduksjon og kraftproduksjon. Biologer, ingeniører, hydrologer, kraftbransjen og forvaltning deltar i prosjektet.

I løpet av 2012 vil det i regi av EnviDORR bli laget en håndbok for miljødesign for regulerte laksevassdrag. Mer informasjon finner du på siden til CEDREN (se lenke i høyremenyen).

 Aktuelle adresser for mer informasjon er: EnvidDORR og Envipeak, Forskningssenter for miljøvennlig energi - CEDREN og Miljøbasert vannføring - NVE.

Oppdatert: 30.10.2012