Bifangst av laks


Til tross for strenge restriksjoner, blir det sannsynligvis fanget langt flere laks i sjøen enn det fangstrapportene forteller oss. Vi vet at laks kan være bifangst i det lovlige tradisjonelle fisket etter andre marine arter. Fiskeriene på disse artene foregår i stor grad på laksens oppvekstområder i havet. Omfanget vet vi ikke så mye om.

Fiske etter laks i sjøen er sterkt regulert. Dette skyldes den generelle tilbakegangen for den atlantiske laksen, og råd fra Internasjonale havforskningsråd (ICES) om at fiske på blandede bestander særlig må begrenses.

Fiskeri påvirker laksesmolten

Laks fanget i garn.Det er flere faktorer som påvirker overlevelsen i sjøen. Fiskeri, og særlig fiske med pelagisk trål, blir trukket frem som en av disse. Pelagisk tråling foregår i frie vannmasser i høyere vannlag der også laksen ofte befinner seg.

Vi vet at den utvandrende smolten (postsmolten) må passere gjennom områder der det drives et betydelig fiskeri etter pelagiske arter som sild, makrell og kolmule. Dette er også et fiskeri som foregår på tidspunkter som generelt sett sammenfaller med postsmoltens vandringer.

Selv om russiske forskere fant relativt få laks ved gjennomgang av kommersielle fangster, har det vist seg at det er fanget mye laks i forskningsfiske med mer finmasket trål. Forskerne konkluderte med at det er stor sannsynlighet for at mye laks fanges under kommersiell tråling.

På grunn av maskevidden som brukes i det kommersielle fisket vil ikke all postsmolten bli med fangsten opp. Laks som fanges og går gjennom maskene i trålen vil få hard medfart, og det er lett å tenke seg at dødeligheten på slik fisk vil være stor på grunn av omfattende skjelltap og hard behandling.

Stor kartlegging av dødelighet, utbredelse og vandring

For å kunne si mer om hvilken betydning tråling av pelagiske arter har på våre laksebestander, må vi se nærmere på utbredelsen av dette fiskeriet både i rom og tid. Denne kunnskapen må deretter sees opp mot laksens vandring og opphold i havet.

Det er store forventninger knyttet til resultatene fra det store kartleggingsprosjektet SALSEA-Merge, som nettopp skal kartlegge dødelighetsfaktorer og postsmoltens utbredelse og vandring. Resultater publiseres i løpet av høsten 2012.

Omfanget er usikkert

Bifangster av laks er behandlet i rapporter framlagt av ICES. Det finnes kun svært usikre anslag når det gjelder omfanget. Det utelukkes ikke at en del av bifangsten også består av sjøørret.

Hvor mye av laksen som blir tatt som bifangst på sin vandring tilbake til elva, vet vi heller ikke så mye om. For å finne ut mer om beskatningsomfanget og effektiviteten av fangst med makrellgarn, ble det tidlig på 80-tallet gjennomført et forsøksfiske på Mørekysten. Gjennomgangen av disse fangstene viste at både laks og sjøørret ble fanget på samme dyp som makrell.

Det er vanskelig å si noe om hvor mye laks og sjøørret som blir tatt i dette fiskeriet, men det er grunn til å tro at dette kan representere et betydelig uttak av både laks og sjøørret.

Mens vi venter på publisering fra SALSEA-Merge, kan du lese om laks som bifangst ved pelagisk tråling i vedlagte rapport fra ICES (se lenke i menyen til høyre).

Oppdatert: 05.11.2012