Fangstrapportering og oppgaveplikt


Lakseforvaltningen følger nøye med i utviklingen av laksestammene, og tall fra fangststatistikken forteller oss mye om utviklingen i ulike perioder. Når Direktoratet for naturforvaltning kunne si at laksefangstene på midten av 1990-tallet var på et historisk lavmål, er det basert på en lang sammenhengende serie av fangstrapporter fra laksefisket.

 Fangst av laks i elv og sjø 1980-2011 (antall laks)

Offentlig statistikk

Det er Statistisk sentralbyrå som har ansvaret for publisering av tallene i offentlig statistikk, mens Direktoratet for naturforvaltning gir råd om hvordan statistikken samles inn og presenteres.

Fisker du etter laks, har du oppgaveplikt

Alle som fisker etter laks er pliktig til å levere oppgave over fangsten. Det samme gjelder for fiske etter sjøørret og sjørøye. Direktoratet for naturforvaltning organiserer innsamlingen av fangstrapporter i samarbeid med Fylkesmennene og Statistisk sentralbyrå.

Du bidrar med verdifull kunnskap til forvaltning og forskning ved å levere god fangstrapportering. Pålitelig kunnskap er avgjørende for arbeidet med å styrke villaksen som ressurs, og for å gi grunnlag for fritidsfiske og næringsvirksomhet.

Lovbestemmelser om oppgaveplikt

I lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. finner du bestemmelser om oppgaveplikt: "Den som i året har fisket anadrome laksefisk skal sende skriftlig oppgave over fangsten til den som eier fiskeretten".

I loven er anadrome laksefisk definert som "laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk".

Rømt oppdrettsfisk regnes som anadrom laksefisk og skal derfor inngå i rapporteringen: "Rømt eller utsatt oppdrettet laksefisk som kan vandre fra sjø til ferskvann regnes som anadrom laksefisk når de lever fritt i sjø eller vassdrag".

Fangstrapportering fra elvefiske

Den vanligste måten å levere fangstrapport på, er å skrive resultatet av fisket på baksiden av fiskekortet og levere dette til kortselgeren, eller legge det i en postkasse.

 Laksefiske fra båt i Orkla

Fiskeforeningen eller elveeierlaget samler på slutten av sesongen alle fangstrapportene og lager en oversikt som sendes til Fylkesmannen. Mange elveeierlag har de siste årene innført alternative metoder for fangstrapportering. Du kan for eksempel rapportere fangsten din elektronisk med SMS fra mobiltelefon. Foreningene og lagene kan også rapportere elektronisk på Internett direkte til Fylkesmannen.

Etter at fiskesesongen er avsluttet mottar Statistisk sentralbyrå elvevise fangstrapporter fra Fylkesmennene og sammenstiller det hele i publikasjonen Noregs offisielle statistikk, Lakse- og sjøaurefiske. Denne publikasjonen har blitt utgitt hvert år. Resultatene blir også lagt ut elektronisk i Statistikkbanken hos Statistisk sentralbyrå. Komplett fangststatistikk fra 1876 og fram til i dag finner du også i Lakseregisteret hos Direktoratet for naturforvaltning.

Krav til rapportering fra elvefisket

Som fisker skal du rapportere fangsten din med hvor du har fisket, hvor mange fisk du har fanget og samlet vekt av fangsten. For laks skal tallene fordeles på smålaks (fisk under 3 kg), mellomlaks (fisk mellom 3 og 7 kg) og storlaks (fisk over 7 kg). For sjøørret og sjørøye er det ingen inndeling i vektklasser.

Det skal oppgis om fisken er avlivet eller gjenutsatt. Det skal også oppgis dato eller ukenummer for når fangsten ble tatt. I fangstrapporteringen skiller vi ikke mellom villaks og rømt oppdrettslaks. All fangst av laks skal rapporteres. Årsaken til dette er at det i praksis er vanskelig å skille nøyaktig mellom vill fisk og rømt fisk.

De som fisker på flerdøgnskort og sesongkort, skal oppgi hvor mange døgn de faktisk har fisket på denne korttypen. For fiske på døgnkort setter vi fisketiden til ett døgn. Fiskeforeninger og elveeierlag skal i tillegg rapportere tallet på fiskere som leverer fangstmelding. I denne rapporteringen skal det oppgis antall kort som er utlevert til fiskere og hvor mange kort som er mottatt i retur med fangstrapport. Formålet med dette er å kunne si noe om omfanget av sportsfisket i vassdragene. Dette er også viktig informasjon for vurdering av hvor pålitelig fangstrapporteringen for et vassdrag er.

Fangstrapportering fra sjølaksefisket

I sjøen er det grunneierne som har rett til å fiske laks med faststående redskap, det vil si kilenot og krokgarn. De som ønsker å fiske, skal registrere seg hos Fylkesmannen før sesongen starter. Det blir utsendt fangstdagbok til den enkelte fisker. Fangstdagboka skal fylles ut for hver fangstdag med oppgave over antall fisk og vekt av fisken fordelt på smålaks, mellomlaks og storlaks. I fangstoppgaven skal all fangst av laks føres opp, enten det er vill laks eller rømt oppdrettslaks som er fanget. 

Kilenotfiske i Trondheimsfjorden

Vi skiller mellom rapportering fra det ordinære fisket i sjøen som foregår i sommermånedene, og rapportering fra utvidet fiskesesong som foregår om høsten og vinteren. Formålet med det utvidete fisket er å få fisket opp rømt oppdrettsfisk i områder hvor dette er aktuelt.

Etter avsluttet fiskesesong sender sjølaksefiskerne fangstdagboka direkte til Statistisk sentralbyrå som registrerer fangsttallene og publiserer disse.

I prinsippet er det også rapporteringsplikt for stangfiske i sjøen etter laks, sjøørret og sjørøye fra land eller båt, men det er ikke etablert noe rapporteringssystem for dette fisket. Gjennom spørreundersøkelser har forvaltningen skaffet seg et grovt anslag over omfanget av dette lovlige fisket i sjøen.

Urapportert fangst i elv og sjø

Direktoratet for naturforvaltning setter årlig opp estimat for urapportert fangst i laksestatistikken. Vi anslår at 30 prosent av den totale fangsten av laks ikke blir innrapportert. Dette skyldes hovedsaklig ulovlig fiske, som naturlig nok holdes utenfor fangstrapporteringen, og manglende rapportering og feilrapportering fra det lovlige fisket. I tillegg blir det tatt litt laks som bifangst i andre fiskerier uten at dette blir innrapportert.

Oppdatert: 08.04.2013