Retningslinjer fiskeutsetting


På 1990-tallet ble det innført en ny og mer restriktiv utsettingspolitikk i Norge. Lakseloven av 15. mai 1992 slår fast at det er forbudt å sette ut anadrome laksefisk, levende rogn eller unger av disse artene i vassdrag, fjorder og havområder uten tillatelse fra miljømyndighetene.

Med bakgrunn i det nye lovverket ble det i 1998 utformet nye retningslinjer for utsetting av anadrom laksefisk. Retningslinjene tar utgangspunkt i hvilken tilstandskategori en gitt laksebestand tilhører. Disse retningslinjene er for tiden under revidering, og nye retningslinjer er i disse dager til høring. Inntil videre gjelder følgende retningslinjer:

  • I vassdrag hvor arten ikke forekommer eller hvor den bare forekommer sporadisk, skal det normalt ikke settes i verk tiltak for å etablere en bestand av arten.
  • I vassdrag hvor den naturlige bestanden er utryddet, men som er tatt vare på i genbank, skal reetablering iverksettes når forutsetningene er til stede. Hvis bestanden ikke er tatt vare på, bør etablering av ny stamme skje av hensyn til artsmangfoldet og av hensyn til fisket. I slike tilfeller kan reetablering utføres med fisk som har opprinnelse fra andre deler av vassdraget. Dette forutsetter at donorpopulasjonen tåler dette uttaket. Hvis det ikke finnes en restbestand i det samme vassdraget, skal fisk fra en eller flere nærliggende elv(er) med mest mulig likt habitat og/eller stammekaraktertrekk benyttes.
  • I vassdrag hvor bestandene er truet av utryddelse, skal miljøet og fiskebestanden overvåkes, og eventuelle tiltak for å motvirke utviklingen vurderes. I noen tilfeller kan en tilstrekkelig styrking av bestanden oppnås ved å motvirke effektene av trusselfaktorer. Der dette ikke er tilstrekkelig, kan stammen styrkes ved utsetting av stedegen stamme. 
  • I vassdrag som har nedsatt produksjon eller hvor bestandene er sårbare på grunn av trussel­faktorer, skal trusselfaktorer identifiseres og om mulig elimineres. Samtidig bør det gjennomføres overvåking i vassdraget for å følge utviklingen. Hvis det ikke er mulig å eliminere trusselfaktorene, bør det utarbeides beredskapsplaner for å motvirke skadevirkningene. Fiskeutsettinger kan her være et relevant virkemiddel.
  • I vassdrag med reduserte naturlige gyte- og oppvekstområdene som følge av vassdragsregulering eller andre inngrep, kan utsetting av smolt være et relevant tiltak for å opprettholde fisket og for å sikre den stedegne stammen. 
  • I vassdrag med naturlig små bestander, skal man være oppmerksom på at bestanden kan være sårbar overfor inngrep og beskatning. For øvrig følges strategien for store bestander.
  • I vassdrag hvor bestandene har vært store i lang tid og hvor det har pågått utsetting gjennom flere år, skal utsettingene evalueres. Formålet med utsettinger i slike vassdrag er primært fangsthensyn. Det må som et minimum kunne dokumenteres at aktiviteten har en positiv effekt for fisket og at virksomheten ikke bryter med prinsippet om at bestandene skal forvaltes slik at naturens mangfold bevares.

Oppdatert: 08.04.2013

Kontakt