Andre fysiske inngrep


Det finnes mange typer fysiske inngrep i vassdragene våre som har negativ effekt på bestandene av laks, sjøørret og sjørøye (anadrom laksefisk). Ofte kommer disse skadene på fiskebestandene i tillegg til inngrep gjort ved vassdragsreguleringer. Samlet har disse inngrepene en betydelig negativ effekt på mange bestander, og på total produksjon av anadrom laksefisk i Norge.

Eksempler på fysiske inngrep er 

  • opprensking i elveløpet (tømmerfløting)
  • masseuttak
  • utfylling (vegbygging, tettstedsutvikling, indusrti, jordbruk)
  • forsterking av elvekanten (forbygning)
  • kanalisering
  • fjerning av kantvegetasjon
  • kryssing av vassdrag med bru eller rør
  • Andre demninger og vandringshinde

Inngrepene kan enkeltvis være små, men det store omfanget gjør at de likevel samlet sett kan utgjøre en betydelig negativ påvirkning i vassdrag med anadrom laksefisk. Ofte har slike inngrep størst negativ effekt i mindre vassdrag og i sidevassdrag, noe som fører til at det går mest ut over bestandene av sjøørret som i størst grad lever her.

Effekter av ulike fysiske inngrep på anadrom fisk

Felles for alle fysiske inngrep som utføres i selve elva eller langs elvebredden er at de kan forringe vandringsmulighetene, gyteområdene og leveforholdene for små og større fisk.

Generelt kan vi si at inngrepene kan føre til endring i vannføringsforhold, vannkvalitet, bunnforholdene som igjen påvirker fiskens næringstilgang, gyteforhold og mulighetene for å finne skjul. Disse inngrepene kan også medføre at fisk fysisk utestenges fra leveområder, ved at det etableres kunstige vandringshindre. Tabellen nedenfor gir eksempler på ulike typer inngrep, og hvordan disse grovt sett kan påvirke anadrom fisk. 

 

Fysisk inngrep

Endring i elv

Betydning for fisk

Opprensking i elveløpet

Fjerning av grove strukturer av dødt organisk materiale og stein. Fjerning av vegetasjon.

Økt erosjon, variasjonen i strømbildet forsvinner, reduserte flomproblemer der det renskes, økt flomproblem lenger ned i vassdraget.

Endring i sammensetningen av næringsdyr, redusert skjul- og leveområder.

Masseuttak

Maskinelt uttak av elvegrus eller sand.

Senking av elvebrunnen med påfølgende endring av dybde og vannhastighet. Økt erosjon og økt sedimentering nedenfor stedet der massen blir tatt ut.

Økt partikkelinnhold i anleggsperioden kan direkte skade fisk, men også ødelegge gyte-, oppvekst- og leveområder.

Utfyllinger i vassdrag

Deponering av stein og jordmasser.

Innsnevring av vannstreng gir økt strømhastighet og økt erosjon og øker faren for oppstuving og flom.

Utvaskede partikler kan direkte skade fisk, men også ødelegge gyte-, oppvekst- og leveområder.

Forbygning

Forsterkning av elvebredden og oppbygging av voller.

Økt partikkelinnhold i anleggsperioden men redusert erosjon på sikt. Fjerning av kantvegetasjon.

Redusert næringstilgang og foringer leveområder. Kan imidlertid gi godt skjul for yngel.

Kanalisering/senking

Direkte fysisk forandring av elveløp.

Økt strømhastighet. Økt erosjon og fare for at elva starter å grave overfor der inngrepet har skjedd

Tap og forringelse av leveområder ved at bunnsubstrat, skjul, variasjoner mellom kulper og stryk samt kantvegetasjon endres.

Vegbygging

Vegfyllinger som berører vassdraget inkludert kryssing av vassdrag med bru eller rør.

Økt partikkelinnhold. Innsnevring av vannstreng gir økt strømhastighet og økt erosjon og øker faren for oppstuving og flom.

Økt partikkelinnhold kan direkte skade fisk. Kulverter kan være vandringshinder for fisk. Sedimentering ødelegger gyte- og oppvekstforhold.

Fjerning av kantvegetasjon

Hogst av trær og busker og eventuelt fjerning av vegetasjonsdekket.

Økt fare for erosjon og økt partikkelinnhold. Temperaturendringer fordi skyggen forsvinner.

Reduserte muligheter for skjul. Tap av skyggeområder kan også medføre for høye temperaturer for fisk.

Inngrep og negative effekter kan rettes opp

Det er særlig i befolkningstette områder, langs vegnettet og områder med intensiv jord- og skogbruksdrift at vi finner inngrep som nevnt ovenfor. Inngrepene kan enkeltvis være små, men samlet for hele vassdraget kan de skade fiskebestandene. Hvor stor betydning slike fysiske inngrep har for norske bestander av anadrom fisk, er ikke undersøkt. Villaksutvalget anslo i 1999 at de kunne gi et produksjonstap på ca. en million smolt. Det er på nivå med tap på grunn av vassdragsreguleringer.

Det har manglet et regelverk for å kunne pålegge kompensasjonstiltak. Naturmangfoldloven krever en evaluering av samlet belastning ved inngrep. Loven blir dermed et viktig redskap for å ta hensyn til fisk og annet liv i vassdrag og å sikre at kompenserende tiltak blir gjennomført ved inngrep i vassdrag.

Oppfølging av vannforskriften har som mål å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet i alle vannforekomster. Arbeidet vil føre til at omfanget av andre fysiske inngrep blir bedre kartlagt, og at det blir iverksatt tiltak for å forbedre vannmiljøet og sikre minimum god økologisk status i alle små og store vassdrag. Mye kan gjøres for å rette opp negative effekter av fysiske inngrep. En del gode tiltak er heldigvis allerede gjenomført. Eksempler på dette er lukkede bekker som er gjenåpnet, fjerning av vandringhindre i forbindelse med vegkryssinger, og fløtingselver og kanaliserte elver som er restaurerte.

Oppdatert: 12.04.2012