TOV: Vegetasjonsøkologiske undersøkelser av boreal bjørkeskog og barskog


Hvilke endringer ser vi i forskjellige skogstyper? Og hva skyldes disse endringene? Den vegetasjonsøkologiske overvåkingen i TOV omfatter bjørkeskog og barskog fordelt over hele landet.

Vegetasjonsanalyser i Gutulia 2009.
Vegetasjonsanalyser i Gutulia 2009.
© I. Røsberg

FAKTA

Oppstart: 1990 (1988)
Boreal granskog ble inkludert i TOV i 2005 med grunnlagsdata tilbake til 1988.

Utføres av: Norsk institutt for naturforskning (bjørkeskog), Norsk institutt for skog og landskap (granskog) og Universitetet i Oslo (barskog i Solhomfjell)

Analyser og rapportering: De ulike områdene undersøkes hvert femte til åttende år. I 2011 ble bjørkeskog i Lund og Åmotsdalen og granskog i Grytdalen i Telemark undersøkt.

Metoder: Den vegetasjonsøkologiske overvåkingen omfatter tidsstudier av forekomst og mengde av arter i permanente analyseflater (ruteanalyser) i ulike skogstyper. Endringer relateres til både menneskeskapte og naturlige påvirkningsfaktorer, f.eks. forurensing, klima, beitepåvirkning og smågnagerpopulasjonssvingninger. Alle arter blir registrert med to mengdemål: % dekning og antall forekomster i 16 småruter (frekvens) i hver av 50 analyseruter á 1 x 1 m.

 

Status

  • Observerte endringer i markvegetasjonen i boreal bjørkeskog og granskog de siste tiårene kan knyttes til et varmere klima, forurensing fra langtransportert nitrogen, beitepåvirkning og skogstruktur.
  • Noen store skogsmoser har økt i mengde i flere områder fra ca. midten av 90-tallet. I denne tidsperioden har høstklimaet vært mildere enn normalt, og vekstsesongene har vært lengre. Etter hvert har økningen av store skogsmoser ført til at mengde og antall arter av små moser i flere områder har blitt betydelig redusert.
  • I overvåkingsområder sør i Norge har graset smyle i noen perioder vist økt vekst. I det sørvestligste bjørkeskogsområdet Lund har dekningen av graset blåtopp økt sterkt fra 1996 til 2011. I flere fjellbjørkeskogsområder har mengden lav gått tilbake. Vedvarende høye nitrogen-tilførsler kan være en medvirkende årsak til disse endringene.
  • En økning av varmekjære og mer næringskrevende arter og en reduksjon av lyngvekster i fjellbjørkeskog kan knyttes både til et mildere klima og til høye nitrogenavsetninger.

Skogens bunnsjikt i endring

 Siden omkring midten av 1990-tallet har høsttemperaturen ligget betydelig over normalen i store deler av Norge. Dette har ført til at en del store skogsmoser, som for eksempel etasjemose, har vist økt vekst i mange overvåkingsområder (dette er særlig tydelig i granskogsområdene). Gjennom de siste 15 - 20 årene har derfor bunnsjiktet i skogen blitt mye tettere. Dette skyldes at moser kan fortsette å vokse om høsten selv når temperaturen synker ned under null grader. De store mosene vokser over de små mosene og skygger disse ut slik at deres mengde og antall reduseres. Figuren under viser utviklingen i gjennomsnittlig mengde i granskogsområdet Grytdalen for to av de vanlige artene i norske granskoger; etasjemose og levermosen lyngskjeggmose.

 Utvikling i gjennomsnittlig mengde i granskogområdet Grytdalen for to av de vanlige artene i norske granskoger;etasjemose og levermosen lyngskjeggmose (basert på henholdsvis data for % dekning og % forekomst i smårutene).

Siste publikasjoner

Framstad, E. (ed.) 2012. Terrestrisk naturovervåking i 2011: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. - NINA Rapport 840: 107 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo.

Framstad, E. (ed.) 2010. Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i 2009. Markvegetasjon, smågnagere og fugl. - NINA Rapport 580. 101 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo. (NINA)

 

Oppdatert: 15.05.2013

Kontakt