TOV: Epifyttundersøkelser (lav, moser, sopp og alger på trestammer)


TOV kartlegger lav, moser, sopp og alger på bjørk- og furustammer i etablerte prøveflater. Siden epifyttkartleggingen startet i 1990, har lavdekningen økt i alle TOV-områdene.

Inventering av lafloraen på furu Solhomfjell Aust-Agder.
Inventering av lafloraen på furu Solhomfjell Aust-Agder.
© M. Evju

FAKTA

Oppstart: 1990

Utføres av: Norsk institutt for naturforskning

Analyser og rapportering: Epifyttvegetasjonen kartlegges med fem års mellomrom i alle de syv TOV-områdene. 2012-rapporten dekker Møsvatn.

Metoder: Kartlegging av epifytter på stammen av bjørk og furu i etablerte prøveflater

Status

  • Femte runde med kartlegging i TOV-områdene ble startet i 2010.
  • Generelt har dekningen av lav økt i perioden 1990-2012. En særlig økning av svakt varmekjære arter som vanlig kvistlav og gul stokklav kan knyttes til en trend mot midlere klima og lengre vekstsesong.
  • Framvekst av forurensingsfølsomme arter tyder på at en reduksjon i svovelnedfall og forsuring har hatt en positiv effekt på lavfloraen.
  • I Lund (Rogaland) har mengden av alger økt kraftig, noe som tilskrives klimaendringer og en gjødslingseffekt i form av økt nitrogentilførsel til området.

Lav responderer på endringer

I 2010 ble femte runde med kartlegging av epifyttvegetasjonen startet, og i 2012 ble femte gangs kartlegging gjennomført i Møsvatn, med feltarbeid på bjørketrær.

Siden epifyttkartlettingen startet i 1990, har lavdekningen økt i alle TOV-områdene med unntak av Lund. Økt lavdekning kan skyldes en kombinasjon av naturlig suksesjon, ved at skogen blir eldre, og at sammensetningen av nedbøren eller klimaet har blitt gunstigere for lavvekst.

Mindre svovelinnhold og mer nitrogen kan virke positivt på epifyttvegetasjonen. I Møsvatn har for eksempel dekningen av brunskjegg (Bryoria sp.), som er svært sensitiv til svoveldioksid, økt fra 2% i 1992 til ca. 25 % i 2012. Slik sett reflekterer gjentatte lavregistreringer en klar sammenheng mellom lavenes forekomst og skadestatus og registrerte forurensingsbelastninger i nedbøren, både i forhold til geografiske variasjonsmønstre og ved endringer over tid.

Siste publikasjoner

Framstad, E. (ed.) 2012. Terrestrisk naturovervåking i 2011: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. - NINA Rapport 840: 107 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Oslo.

Framstad, E. (ed.) 2011. Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i 2010: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. - NINA Rapport 702: 135 pp. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim. (NINA)

 

Oppdatert: 16.05.2013

Kontakt