Overvåking av palsmyr


Utbredelsen av de norske palsmyrene minker. Overvåkingen følger utviklingen i palsmyrene, som også er følsomme indikatorer på klimaendinger.

 Haugtjønnin palsområde slik det så ut i 2010.
Haugtjønnin palsområde slik det så ut i 2010.
© Annika Hofgaard/NINA

FAKTA

Prosjekttittel: Overvåking av palsmyr

Mål: Følge utviklingen i palsmyrer, som utgjør følsomme indikatorer på klimaendinger.

Oppstart: 2004

Tildeling 2011 (NOK): 450 000

Utføres av: Norsk institutt for naturforskning

Analyser og rapportering:
Re-analyser av lokalitetene hvert femte år.

Haugtjørnin og Haukskardmyrin analysert 2010 og rapportert 2011

Goatheluoppal analysert 2011

Overvåkingsområder: Overvåkingsområdene dekker de dominerende geografiske og klimatiske miljøgradienter i Norge fra sørligste til nordøstligste palsmyrforekomst.

Metoder: Linjeanalyser av palser og tilhørende vegetasjon, fotodokumentasjon og GPS-registrering.

 

 

Status

  • Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av de norske palsmyrene minker.
  • Parallelt med en reduksjon i areal blir palsene sårbare for ferdsel og bruksendringer som påvirker myras hydrologi, noe som igjen kan påskynde nedbrytningen.
  • Nydannelse av permafrost forekommer men ikke i en grad som kan kompensere for minkingen i eldre permafrost.

Haugtjørnin og Haukskardmyrin

Utbredelsen av eldre velutviklede palser har minket i perioden 2005 til 2010. Dette gjelder særlig for de sentrale delene av Haukskardmyrin, og for gjenværende palsfragment i Haugtjørnin.

I 2010 ble det imidlertid registrert nye 1-2 år gamle palsformasjoner i deler av Haukskardmyrin. Den totale utbredelsen av permafrost økte dermed med 26 % fra 2005 til 2010 i Haukskardmyrin, og telenivået lå om lag 6 cm grunnere i 2010.

I Haugtjørnin ble det registrert en samlet nedgang i permafrostens utbredelse på ca. 80 % fra 2005 til 2010, men med et telenivå som lå grunnere enn i 2005. Tilbakegangen i dominerende palsformasjoner skyldes først og fremst endringer i regionens klima over lang tid. Mens endringene i teledyp og utbredelse skyldes værforskjeller mellom analyseårene. Disse værforskjellene er avgjørende for hastigheten og trenden i den langsiktige utviklingen. Om nedgangen i teleutbredelse fortsetter i samme hastighet, og uten nydannelse av palser som overlever over lengre tid, vil palsmyrbiotopen i Haugtjørnin være helt borte innen få år.

I Haukskardmyrin er situasjonen en annen. Nydannelse motvirker til dels den generelle tilbakegangen, og palsmyrbiotopen vil sannsynligvis ennå finnes i mange tiår fremover. Denne beregningen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell generell endring av telenivå og vegetasjon på palsene, noe som vil kunne endre hastigheten til prosessen betraktelig. Lavdominerte områder har minket på palsene fra 2005 til 2010, samtidig som krekling og myrull har økt. Dette er vegetasjonsendringer som er lite gunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser gjennom negativ påvirkning på telenivået. Neste analyse av området er planlagt til 2015.

 

 

Bilder/illustrasjoner av Haugtjønnin 

 Haugtjørnin 1974.

 Haugtjønnin 1996.

 Haugtjønnin 2005.

 Haugtjønnin 2010.Det tidligere dominerende palsplatået i Haugtjørnin-området har stadig minket i omfang siden 1970-tallet, og kun noen få kvadratmeter med permafrost er igjen i 2010.
Kilde til bildene fra 1974 og 1996 er Johan Ludvig Sollid; 2005 og 2010
© Annika Hofgaard/NINA 2011.

Siste publikasjoner

Hofgaard, A. 2009. Overvåking av palsmyr. Førstegangsundersøkelse i Ferdesmyra, Øst-Finnmark 2008. NINA Rapport 476. 34pp. Kilde: NINA

Hofgaard, A. & Wilmann, B. 2010. Overvåking av palsmyr. Første 5-årsundersøkelse i Ostojeaggi, Troms, 2009. – NINA Rapport 586. 42pp. Kilde: NINA

Hofgaard, A. & Wilmann, B. 2011. Overvåking av palsmyr. Første 5-årsundersøkelse i Haukskardmyrin og Haugtjørnin, Dovre, 2010. – NINA Rapport 717. 42 pp. Kilde: NINA

 

 


Oppdatert: 24.02.2012