Overvåking av sædgås


Overvåkingsprogrammet følger bestandsutvikling og trekkforløp hos sædgås i Norge.

Sædgås med halsring.
Sædgås med halsring.
© Ingar Jostein Øien/NOF

FAKTA


Mål: Følge bestandsutvikling og trekkforløp hos sædgås i Norge.

Oppstart: 2002

Tildeling 2011 (NOK): 160 000

Utføres av: Norsk Ornitologisk Forening

Analyser og rapportering: Årlig rapportering. Siste rapport 2011

Metoder: Overvåking av trekkforløp på rasteplasser om våren, samt totalregistrering i myteområder om sommeren. Fangst og halsringmerking samt satellitt-telemetri. Avlesing av halsringer.

 

 

Status

  • Sædgåsa har status som sårbar (VU) på den norske rødlista.
  • Den norske bestanden av sædgås er anslått til å være mellom 250 og 500 reproduserende individer.
  • Sædgåsa hekket tidligere vanlig i Nord-Trøndelag og Finnmark. I Nord-Trøndelag er det nå bare en liten restbestand igjen.
  • Det hekker to underarter av sædgås i Norge.

To separate underarter i Norge

Bortsett fra to små restbestander i Sør-Norge hekker de norske sædgjessene kun i Finnmark. Artens bevaringsstatus og kunnskap om bestandenes størrelse, trekkmønster og demografi er fragmentarisk. Sædgåsa er listet som sårbar (VU) på den norske rødlista, og bestandsstørrelsen er vurdert til å være mellom 250 og 500 reproduserende individer.

Sædgåsa i Norge har sannsynligvis vært utsatt for en betydelig bestandsnedgang, særlig i løpet av 1970 og 1980-tallet. Overvåkingsprosjektets studier har vist at den norske hekkebestanden består av to separate underarter: skogssædgås A.f. fabalis i de østlige skogsområdene i Finnmark samt i Nord-Trøndelag og tundrasædgås A. f. rossicus i de tundraliknende områdene på Finnmarksvidda.

Høyeste dagstall for sædgås ved overvåkingslokaliteten på Valdakmyra i Porsanger, Finnmark i perioden 2002-2011.

Siste publikasjoner

Øien, I.J. & Aarvak, T. 2011. Overvåking og kartlegging av trekkruter hos sædgås i 2010. NOF-notat 2011-11. 4s.

Øien, I.J. & Aarvak, T. 2010. Monitoring of Bean Goose in Finnmark County, Norway – results from 2009. NOF-notat 2010-4. 8pp.

Oppdatert: 27.02.2012