Overvåking av myr- og engvegetasjon, Sølendet naturreservat, Røros


Overvåkingen bidrar til å forklare endringer i vegetasjonen og forekomsten av enkeltarter som følge av naturlig gjengroing, skjøtsel og andre typer påvirkning.

På Sølendet er det etablert naturstier som formidler kunnskap om planteliv og skjøtsel og forskning. Bildet er fra starten av stiene, ved Nerlauva, ei av de tre høyløene som er restaurert i reservatet.
På Sølendet er det etablert naturstier som formidler kunnskap om planteliv og skjøtsel og forskning. Bildet er fra starten av stiene, ved Nerlauva, ei av de tre høyløene som er restaurert i reservatet.
© Asbjørn Moen

FAKTA


Mål: Finne forklaringer på endringer i vegetasjonen og forekomsten av enkeltarter som følge av naturlig gjengroing, skjøtsel og andre typer påvirkning.

Oppstart: 1974

Tildeling 2011 (NOK): 200 000

Utføres av: NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie

Analyser og rapportering: Årlig (februar)

Metoder:

Faste prøveflater etablert i 1970-åra følges i langtidsserier med vegetasjonsøkologiske metoder

Produksjonsmålinger, bl.a. med årlig ljåslått i ca. 50 prøveflater fra 1970-åra

Årlige tellinger av blomstrende individer (60 arter og hybrider)

Oppfølging av enkeltindivider (18 arter)

Årlig måling av teledybde og grunnvannsnivå på myr.

Automatisk værstasjon etablert 2007.

 


 

Status

  • Den tradisjonelle myrslåtten opphørte på Sølendet i 1950, og gjengroingen begynte. Systematisk skjøtsel (rydding og slått) startet i 1976, og 1500 daa holdes nå som et åpent slåttelandskap.
  • Det er registrert 294 taksoner (arter og hybrider) av karplanter og 275 mosearter i reservatet
  • Sølendet naturreservat med tilgrensende områder har ca. 25 % av alle kjente individer av den sterkt trua, rødlista orkideen svartkurle.  Skjøtsel med slått og beitedyr virker positivt.
  • Det er åtte rødlista plantearter i reservatet, tre moser (grassigd, snøgulmose, torvflik) og fem karplanter (høstmarinøkkel, handmarinøkkel, huldrestarr, svartkurle, kvitkurle).
  • Innsamlede data blir samlet og systematisert i databaser. Studiene har avdekket store årlige fluktuasjoner i produksjon og blomstringsfrekvens, og langtidsseriene har gjort det mulig å finne sammenhenger med klima- og skjøtselsfaktorer.

Sølendet – et unikt referanseområde

Sølendet naturreservat er et unikt referanseområde for studier av den tradisjonelle utmarkas kulturlandskap. Med sin lange varighet representerer overvåkingen i området særdeles verdifulle måleserier som gir viktig kunnskap om skjøtsel, gjengroing og klimaendringer. Samtidig med at utmarka over store deler av landet gror igjen, og kunnskapen om tidligere tiders drift blir dårligere, vil studiene på Sølendet bli stadig viktigere. Både som referanse, og som kunnskapsbank for tradisjonell utmarksdrift.

Sølendet naturreservat dekker 3064 daa, og innehar et av Norges største sammenhengende områder med rikmyr. 1500 daa slåttemark (skravert) holdes åpen gjennom skjøtsel. Om lag 200 daa slås årlig.

Siste publikasjoner

Moen, A. & Øien, D.-I. 2009. Svartkurle Nigritella nigra i Norge. Faglig innspill til nasjonal handlingsplan. – NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2009-5: 1-27. (NTNU Vitenskapsmuseet)

Sletvold, N., Øien, D.-I. & Moen, A. 2010. Long-term influence of mowing on population dynamics in the reare orchid Dactylorhiza lapponica: The importannce of recruitment and seed production. – Biololgical Conservation 143: 747-755.

Øien, D-I., & Moen, A. 2011. Sølendet naturreservat. Årsrapport og oversyn over aktiviteten i 2010. – NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat 2011-2: 1-40. (NTNU Vitenskapsmuseet)

Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2012. Boreal rich fen vegetation formerly used for haymaking. – Nord. J. Bot. 30: xx-xx (I trykken).


Oppdatert: 28.02.2012