Overvåking av hønsehauk i Nord-Trøndelag


Hønsehauken har status som nær truet på den norske rødlista. Hvert år kontrolleres 50 hekkelokaliteter i Nord-Trøndelag for å følge bestandsutviklingen hos hønsehauk.

Hønsehauk.
Hønsehauk.
© Ingar Jostein Øien /NOF

FAKTA


Mål: Følge bestandsutviklingen hos hønsehauk i Nord-Trøndelag.

Oppstart: 1994

Tildeling 2011 (NOK): 120.000

Utføres av: Norsk institutt for naturforskning

Analyser og rapportering: Årlig rapportering.

Metoder: Reirkontroll av kjente hønsehaukterritorier, registrering av ungeproduksjon.



 

Status

  • Hønsehauken har status som nær truet (NT) på den norske rødlista i 2010.
  • Hønsehauken er sårbar for høgst og krever hensyn i skogbruket.
  • I Nord-Trøndelag kontrolleres årlig mellom 50 hekkelokaliteter for hønsehauk.
  • Hønsehauken har hatt en sterk tilbakegang i Norge i forrige århundre som følge av etterstrebelse og bestandsskogbruk.
  • Hønsehauken velger helst gammel skog. Gammelskogen er sterkt utsatt for hogst i deler av fylket, slik at de beste habitatene blir færre og færre.

Tilbakegang til tross for fredning

Hønsehauken er trolig den fuglearten det er brukt størst ressurser på å bekjempe i Norge. I perioden fra 1886 til 1916 ble det eksempelvis utbetalt skuddpremier for 4512 hønsehauker i gjennomsnitt pr. år.

I 1971 ble alle rovfugler fredet ved lov i Norge. Hønsehaukbestanden fortsatte å gå tilbake, men i varierende grad i ulike regioner. Dette settes i hovedsak i sammenheng med bestandsskogbruket, og i særlig grad i barskog av høy bonitet i lavlandet. Det er en viss usikkerhet knyttet til produksjon og dødelighet hos arten, som varierer mye mellom år. Det er all grunn til å anta at dette vil være nært knyttet til byttedyrtilgangen, og i skogsområdene vil tilgangen til skogshøns (rype, jerpe, orrfugl og storfugl) være av stor betydning. Disse artene påvirkes også i stor grad av det moderne skogbruket.

Siste publikasjoner

Nygård, T. 2005. Rapport fra hønsehaukprosjektet i Nord-Trøndelag. Bestandsstatus og bruk av flybilder til forvaltning. - NINA Rapport 20: 1-18. (NINA)

Grønnesby, S. & Nygård, T. 2000. Using time-lapse video monitoring to study food selection by breeding Goshawks Accipiter gentilis in Central Norway. - Ornis Fennica 77: 117-129.

Halley, D. J., Nygård, T. & Wiseth, B. 2000. Winter home range fidelity and summer movements of a male Goshawk Accipiter gentilis from fledging to first breeding. - Ornis Norvegica 23: 31-37.

Nygård, T., Halley, D., Wiseth, B., Grønnesby, S. & Grønlien, P. M. 1998. Hva skjer med hønsehauken? Foreløpige resultater fra et forskningsprosjekt om hønsehaukens arealkrav, næring, dødsårsaker og vandringer. - Vår Fuglefauna 21: 5-10.

Nygård, T. & Wiseth, B. 1996. Hønsehauken i skogbrukslandskapet. NINA Temahefte. 5.

 

Oppdatert: 06.03.2012