Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP)


Gjennom helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) skaffes systematiske og oppdaterte data om helsetilstanden i norske hjorteviltbestander. Her kan du lese mer om dette.

Elg som er på leting etter mat.
Elg som er på leting etter mat.
© Kim Abel, Naturarkivet.no

FAKTA


Mål: Skaffe systematiske og oppdaterte data om helsetilstanden i norske hjorteviltbestander til nytte for viltforvaltningen og veterinærmyndighetene.

Oppstart: Prøveprosjekt fra 1998. Ordinær drift fra 2001. Moskus inkludert fra 2004.

Tildeling 2012 (NOK): 3,3 millioner

Utføres av: Veterinærinstituttet

Analyser og rapportering: Løpende kontakt. Samlerapporter hvert 2.-3. år. Siste rapport i 2008.

Hvor og hvorfor gjøres dette? 

HOP er landsomfattende. Programmet gir kunnskapsgrunnlag :

  • for bærekraftig bestandsforvaltning
  • til å unngå og forhindre at hjorteviltet settes i fare for unødige påkjenninger og belastninger
  • for tiltak som forhindrer smitteoverføring mellom hjortevilt, andre dyr og mennesker
  • til å oppdage og belyse hvordan miljøendringer påvirker dyras helse.

Status

  • Norsk hjortevilt har generelt god helse og sprer i liten grad sykdom til husdyr og mennesker.
  • I 2012 har det vært to sykdomsutbrudd i moskuspopulasjonen på Dovrefjell, et munnskurvutbrudd som rammet kalver på etterjulsvinteren og et omfattende utbrudd av lungebetennelse som forårsaket stor dødelighet fra august og utover høsten (se omtale lenger ned på siden).
  • Det har ikke blitt registrert større utbrudd av sykdom hos hjortevilt i 2012.
  • I 2012 er det gjennomført studier av parasittbelastningen hos villrein felt under jakt i Forollhogna, Rondane og Nordfjella.
  • HOP følger særlig nøye med forekomsten av fotråte hos villrein og håravfall hos elg.
  • Andre prioriterte overvåkingsområder er sammenhengen mellom sporstoffstatus og helse, forekomsten av virussykdommen ondartet katarrfeber, samspillet mellom hjortevilt og skogflått og hvordan økt bestandstetthet påvirker hjortedyras helse.
  • Flåtten ser ut til å finnes høyere opp i terrenget og lenger nord i landet enn tidligere. Flere funn både i Norge og utlandet peker på at hjorteviltet er en viktig faktor for forekomsten av flått.
  • Hjortelusflua sprer seg sakte sørover og vestover. I 2012 ser vi for første gang flere observasjoner helt sør til i Vest-Agder.
  • Vi vet lite om virkningen av økt flått- og hjortelusfluebelastning på viltlevende dyr i Norge. Vi frykter særlig effekten av flåttbårne sykdommer på rein.

Et vinterutbrudd av munnskurv hos moskus på Dovrefjell 2012

På etterjulsvinteren var det et utbrudd av munnskurv blant moskuskalver på Dovrefjell. Dette er det andre store utbruddet av denne sykdommen vi har registrert i denne bestanden og det første som har skjedd vinterstid. I alt ble det registrert 11 kalver med munnskurv, men sannsynligvis har flere vært affisert, siden få kalver ble observert ved vårtellingen.  Det har aldri tidligere vært så mye moskus på Dovrefjell som i 2011. Høy dyretetthet i kombinasjon med ising av beitene i januar, kan ha gjort at munnskurvutbruddet oppstod. Isingen førte sannsynligvis til økt tetthet av dyr i de områdene der beitene fortsatt var tilgjengelige. Isen kan også ha gitt småsår på leppene, noe som øker risikoen for munnskurvinfeksjon. Det er så langt ikke påvist munnskurv på kalvene født i 2012.

Lungebetennelse hos moskus på Dovrefjell høsten 2012

Fra midten av august til slutten av oktober 2012 ble det funnet ca 40 døde moskus på Dovre, og ytterligere et titalls sjuke dyr ble avlivet. Det er undersøkt materiale fra i alt 14 dyr og samtlige hadde lungebetennelse. Dette er det andre store utbruddet av lungebetennelse hos denne bestanden. Forrige utbrudd skjedde i samme tidsperiode i 2006. Da konkluderte man med at uvanlig høy temperatur og høy luftfuktighet sannsynligvis var viktige igangsettende faktorer. I årets utbrudd ble syv av de avliva dyrene prøvetatt i felt umiddelbart etter avliving, og det er gjennomført omfattende undersøkelser av disse prøvene. Undersøkelsene omfatter tradisjonell bakteriologisk dyrking, avanserte molekylær-genetiske analyser som kan fange opp arvestoffet til et stort spekter av både virus og bakterier, og serologiske metoder for påvisning av antistoffer i blodet.  Det har så langt ikke vært mulig å komme frem til en sikker konklusjon, men undersøkelse pågår fortsatt. Vi vil komme tilbake med en endelig oppsummering når alle undersøkelsene er avsluttet.

Hjortelusflua på fremmarsj – hva innebærer det?

Hjortelusflua blir stadig mer vanlig på sør-østlandet og den brer seg stadig sørover, vestover og nordover. Den har tidligere blitt ansett som brysom idet den svermer rundt folk og husdyr, men ellers harmløs. I 2006/2007 så vi imidlertid at elg som var kraftig angrepet av hjortelusflue mistet pelsen og i enkelte tilfeller magret av og døde. Et delprosjekt under HOP skal belyse dagens situasjon (geografisk utbredelse til parasitten), identifisere miljøfaktorer som påvirker hjortelusfluebestanden og beskrive i hvilken grad parasitten påvirker elgens helse og kondisjon. Dette prosjektet sluttføres i 2013 og en lengre oppsummering av resultater presenteres neste år.

HOP blir integrert i Hjorteviltregisteret

I løpet av 2012 har man lagt ned et vesentlig arbeid i å integrere helseovervåking i fallviltregistreringen i Hjorteviltregisteret. Nå er løsningen klar, og i 2013 vil brukerne oppleve at observasjoner av syke og skadede dyr kan legges inn i denne databasen og bli tilgjengelige for alle og enhver. Dette vil bli et uvurderlig verktøy for dem som er interessert i velferd, helse og dødsårsaker hos hjortevilt. 

Siste publikasjoner

Ytrehus B., Vikøren T., Handeland, K. 2012. Sykdommer og parasitter. I: Klauvvilt i norsk natur – historie, biologi og forvaltning. K. Bjørneraas (red). Akademika Forlag, Trondheim, s 156-173.

 Samuel, B., Madslien, K., Gonynor-McGuire, J. 2012. Review of deer ked (Lipoptena cervi) on moose in Scandinavia with implications for North America. Alces;48: 27-33, 2012

 Duodu, S., Madslien, K., Hjelm, E., Molin, Y., Paziewska-Harris, A., Harris, P.D., Colquhoun, D.J., Ytrehus, B. Bartonella infection in Deer Ked (Lipoptena cervi) and Moose (Alces alces) in Norway. Applied and environmental Microbiology. 2012 Oct 26 (Epub ahead of print)

 Madslien, K., Ytrehus, B., Viljugrein, H., Solberg, E.J., Bråten, K.R., Mysterud, A. Factors affecting deer ked (Lipoptena cervi) prevalence and infestation intensity in moose (Alces alces) in Norway. Parasite & Vectors. 2012 Nov 12;5(1):251 (Epub ahead of print)

Ytrehus, B, Vikøren, T. 1012. Borrelia infections. In: Infectious Diseases of Wild Mammals and Birds in Europe, Gavier-Widén et al. (eds). John Wiley & Sons, Oxford, pp. 345-362.

Handeland, K. Gavier-Widén, D. 2012. Harmful algal blooms including cyanobacterial toxicosis. In: Infectious Diseases of Wild Mammals and Birds in Europe, Gavier-Widén et al. (eds). John Wiley & Sons, Oxford, pp. 476-481.

Handeland, K. Vikøren, T. 2012. Gangrenous ergotism. In: Infectious Diseases of Wild Mammals and Birds in Europe, Gavier-Widén et al. (eds). John Wiley & Sons, Oxford, pp. 485-486.

Vikøren, T. 2012. Contagious ecthyma. In: Infectious Diseases of Wild Mammals and Birds in Europe, Gavier-Widén et al. (eds). John Wiley & Sons, Oxford, pp. 205-207.

Handeland K. 2011. Necrobacillose hos villrein. Villreinen: 68-69.

Vikøren, T., A. Bråthen Kristoffersen, S. Lierhagen, K. Handeland. 2011. A comparative study of hepatic trace element levels in wild moose, roe deer and reindeer from Norway. Journal of Wildlife Diseases 47: 661-672. Kilde: Veterinærinstituttet

Vikøren, T., S. Sviland, S. Lafond Benestad, P. Hopp, T. Moldal. 2011. The surveillance and control programme for Chronic Wasting Disease (CWD) in wild and captive cervids in Norway. In: Sviland S, Hellberg H (editors). Surveillance and control programmes for terrestrial and aquatic animals in Norway. Annual report 2010. Oslo: Norwegian Veterinary Institute; 2011. ISSN 1503-1454. Kilde: Veterinærinstituttet

Jore, S, Viljugrein, H, Hofshagen, M, Brun-Hansen, H, Kristoffersen, A, Nygard, K, Brun, E, Ottesen, P, Sævik, B & Ytrehus B. Multi-source analysis reveals latitudinal and altitudinal shifts in range of Ixodes ricinus at its northern distribution limit. Parasites & Vectors 4, 84, 2011 Kilde: Veterinærinstituttet

Kjelland V, Ytrehus B, Stuen S, Skarpaas T, Slettan A: Prevalence of Borrelia burgdorferi in Ixodes ricinus ticks collected from moose (Alces alces) and roe deer (Capreolus capreolus) in Southern Norway. Ticks and Tick-borne Diseases, 2(2); 99-103, 2011 Kilde: Veterinærinstituttet

Kjelland V, Ytrehus B, Vikøren T, Stuen S, Skarpaas T, Slettan A:  Borrelia burgdorferi sensu lato detected in skin of Norwegian Mountain Hare (Lepus Timidus) without sign of dissemination. Journal of Wildlife Diseases, 47(2); 293-299, 2011 Kilde: Veterinærinstituttet

Madslien, K, Ytrehus, B, Vikøren, T, Malmsten, J, Isaksen, K, Hygen, H.O, Solberg, E.J.: Hair-loss epizootic in moose (Alces alces) associated with massive deer ked (Lipoptena cervi) infestation. Journal of Wildlife Diseases 2011; 47 (4):893-906 Kilde: Veterinærinstituttet

Välimäki, P, Kaitala, A, Madslien, K, Härkonen, L, Varkonyi, G, Heikkila, J, Jaakola, M, Ylönen, H, Kortet, R, Ytrehus, B.: Geographical variation in host use of a blood-feeding ectoparasitic fly: implications for population invasiveness. Oecologia 2011; 166 (4): 985-95 Kilde: Veterinærinstituttet

 

Oppdatert: 07.05.2013

Kontakt