Tiltaksovervåking av kalkede laksevassdrag i Norge


Overvåkingen av kalka vassdrag dokumenterer effektene av kalking i norske laksevassdrag. Det viser seg at kalking har gitt bedre vannkvalitet i flere vassdrag.

Kalkdoserer Malme.
Kalkdoserer Malme.
© Arne Fjellheim

FAKTA


Prosjekttittel: Overvåking av kalka vassdrag (fra mai 2011: Tiltaksovervåking av kalkede laksevassdrag i Norge)

Mål: Dokumentere vannkjemiske og biologiske effekter av kalking i lakseførende vassdrag.

Oppstart: 1985

Tildeling 2011: 3 650 000

Utføres av:  Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Uni Miljø, Aquateam med flere (fra mai 2011: NINA, NIVA, Uni Miljø, Rådgivende biologer)

Analyser og rapportering: Årlig rapportering – en sammendragsrapport og en hovedrapport med alle data. Fra 2012 vil det kun lages en årlig sammendragsrapport.

Overvåkningsområder: Overvåkingsprogrammet dekker områder med forhøyet nedfall av svovel og nitrogen og forsuringsproblemer i Sør-Norge. Programmet omfatter undersøkelser i 21 lakseførende vassdrag.

Metoder:

De vannkjemiske forholdene i vassdragene overvåkes ved måling av kjemiske hovedkomponenter i vann.

Den biologiske responsen på kalkingen overvåkes ved å følge bestandene av begroingsalger, vannvegetasjon, bunndyr og fisk i elvene. I de største innsjøene overvåkes responsen hos plante- og dyreplanktonet.

 

Status

  • Kalkingen av norske laksevassdrag har ført til bedring i vannkvaliteten, økt artsmangfold av bunndyr og økt produksjon av laks. Forsuringsfølsomme planter og dyr har kommet tilbake, og laksen har økt sin utbredelse innenfor vassdragene.
  • Årlig kalkforbruk i siste 5 års periode er redusert med 29 % sammenlignet med kalkforbruket i 2000.
  • I noen vassdrag er kalkinnsatsen redusert med mer enn det den naturlige forbedringen i vannkvaliteten gir grunnlag for. I andre vassdrag er gir ikke kalkingen de ønskede resultatene. I disse vassdragene forslås det å endre kalkingsstrategien, for eksempel ved silikatbehandling, kalking av sure sidevassdrag, etablering av nye kalkdoserere eller terrengkalking.
  • Det er behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser klimaendringene har for kalkingsbehovene i årene som kommer.

Redusert sur nedbør gir mindre kalking

I tråd med den naturlige forbedringen i vannkvaliteten i mange vassdrag innenfor forsuringsområdet i Norge, har behovet for kalking avtatt. For Norge samlet er årlig kalkforbruk i siste fem års periode redusert med 29 % sammenlignet med kalkforbruket i 2000. Reduksjonen har vært størst i Rogalandsvassdragene (35 %) og i Hordaland og Sogn og Fjordane (38 %) mens samlet reduksjon i Sørlandsvassdragene har vært på 21 %.

Mandalselva og Bjerkreimselva er igjen viktige lakseelver

På slutten av 80-tallet og igjennom store deler av 90-tallet, varierte fangstene av laks på mellom 5 og 10 tonn i kalka vassdrag. Siden slutten av 90-tallet og frem til i dag har fangstene av laks økt betydelig, og det fanges nå årlig om lag 30 til 40 tonn laks på sportsfiske i de kalka vassdragene. Fangstene fra Mandalselva og Bjerkreimselva har økt mest. Fra 1998 til 2010 står disse to vassdragene for nesten 60 % av totalfangsten av laks i de kalkete vassdragene, mens de i perioden før 1998 bidro med ca. 30 %.

 

Figur 1. Gjennomsnittlig årlig kalkforbruk i perioden 2006-2010 er redusert i alle regioner sammenlignet med 2000 og tidligere år.

Siste publikasjoner

Direktoratet for naturforvaltning. 2011. Kalking i laksevassdrag – Effektkontroll i 2010. DN-notat 4-2011.

Direktoratet for naturforvaltning. 2011. Kalking i laksevassdrag – Effektkontroll i 2010, Sammendragsrapport. DN-notat 3-2011.


Oppdatert: 08.03.2012

Kontakt