Overvåking av hortulan


Hortulanen har status som kritisk truet på den norske rødlista. Arten overvåkes i utbredelsesområdet i Hedmark.

Hortulan hann i Våler, Hedmark.
Hortulan hann i Våler, Hedmark.
© Jon Bekken

FAKTA


Mål: Det overordnede målet er å sikre at Norge har en selvreproduserende og livskraftig bestand av arten

Oppstart: 2009

Tildeling 2011: 300.000

Utføres av: Fylkesmannen i Hedmark

Rapportering: Årlig rapportering, siste rapport 2011

Overvåkningsområder: Arten følges i det etter hvert lille utbredelsesområdet i Hedmark, i kommunene Elverum, Våler, Åsnes og Grue

Metoder: Overvåking av syngende hanner fra de ankommer tidlig i mai. Kartlegging av varslende par på de kjente lokalitetene, og søk etter nye lokaliteter.

 

Status

  • Hortulanen har status som Kritisk truet (CR) på den norske rødlista. Den er i dag en av våre sjeldneste spurvefugler.
  • Hekkeutbredelsen er begrenset til et ca. 15 x 40 km stort område langs Glomma. Arten hekker i åpne, solvarme biotoper, gjerne med innslag av flater med glissen vegetasjon, som nydyrkingsfelter, torvutvinningsmyrer eller hogstflater i furuskog. Kornåker må finnes i rimelig nærhet.
  • I 2009, handlingsplanens første sesong, ble antallet hanner med relativt faste territorier beregnet til 68. I 2010 var tallet så lavt som 46, og i 2011 var det kun 29 hanner med faste territorier. Om noe positivt kan trekkes fram, er det at det i 2011 ble påvist 14 hekkinger, mot 12 året før.

Langvarig tilbakegang

Det hekket flere tusen par her i landet da vi på 1950-tallet begynte å beise såkornet med organiske kvikksølvforbindelser. Dette ga en rask nedgang i bestandene av hortulan, gulspurv og en rekke andre frøspisere og deres predatorer. Stoffet ble forbudt allerede i 1966, men bestanden av hortulan tok seg ikke opp igjen. Årsakene til dette er sammensatte, både endringer i kulturlandskapet, fangst under trekket og forhold i vinterkvarteret i Afrika kan ha virket inn. Gradvis forsvant arten fra Buskerud, Oppland, Romerike og området rundt Hamar. På 1980-tallet holdt en stor del av den norske bestanden til på ei stor brannflate ved Elverum. Svein Dale og studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap fulgte artens utvikling i 1996-2006. I denne perioden sank antall territorielle hanner fra 240 til vel 100. Som tallene over viser, har dessverre nedgangen akselerert de siste årene.

Siste publikasjoner

Bekken, J. 2011. Hortulan 2011. Resultater av feltregistreringer i Elverum, Våler, Åsnes og Grue kommuner i Hedmark. Rapport til Fylkesmannen i Hedmark. 25 s. + vedlegg.

Dale, S. 2009. Hortulanen er kritisk truet! Vår Fuglefauna 32: 108-115.

Nævra, A. 2002. Hortulans skjebnetime. Vår Fuglefauna 25: 62-81.

 

Oppdatert: 09.03.2012