Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør – Vannkjemisk del


Overvåkingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør – Vannkjemisk del,  registrerer konsentrasjonsnivåer og eventuelle kjemiske endringer i ferskvann som et direkte resultat av endringer i tilførsel av langtransporterte forurensninger.

Brit Lisa Skjelkvåle tar vannprøver til overvåkingen.
Brit Lisa Skjelkvåle tar vannprøver til overvåkingen.
© Olav Olsen/Aftenposten

FAKTA


Mål: Registrere konsentrasjonsnivåer og eventuelle kjemiske endringer i ferskvann som et direkte resultat av endringer i tilførsler av langtransporterte forurensninger.

Oppstart: 1980

Tildeling 2011:2 175 000 inkl. mva fra Klif og 125 000 inkl. mva fra DN

Utføres av: Norsk institutt for vannforskning

Analyser og rapportering: Årlig rapportering: en sammendragsrapport og en hovedrapport med alle data.

Overvåkningsområder: I 2010 omfatter programmet undersøkelse av 80 utvalgte innsjøer i alle fylker i Norge og seks feltforskningsområder og to elver som tidligere har hatt kalkingsaktivitet i nedbørfeltet.

Metoder: De vannkjemiske forholdene i vann og vassdrag overvåkes ved måling av kjemiske hovedkomponenter i vann. Overvåkingen i feltforskningsområdene kan registrere endringer i kjemisk sammensetning i avrenningsvannet fra små nedbørfelt med ulik atmosfærisk tilførsel, geologi og vegetasjon.

 

Status

  • Redusert sulfatdeposisjon har ført til at sulfatkonsentrasjonen i elver og innsjøer har gått ned med 43-86 % fra 1980 til 2010. De største reduksjonene har skjedd i den sørlige delen av landet.
  • Den årlige nedgangen i sulfat har vært betydelig mindre på 2000-tallet enn på 1990-tallet. Tidsrommet 2008-2010 viser de laveste konsentrasjonene av ikke-marin sulfat som er registrert gjennom hele overvåkings­perioden. Dette tyder på at trenden fortsatt er nedadgående selv om det skjer saktere enn før.
  • pH har vist en økende trend hele overvåkingsperioden sett under ett. Fra 2002 har ikke pH endret seg systematisk i én retning, men det registreres relativt store år til år svingninger. Uorganisk aluminium gikk kraftig ned fram til år 2000. Mellom 2001 til 2007 var nivået stabilt, men de siste tre årene har konsentrasjonene igjen gått nedover. Dette er interessant fordi nivået av aluminium er kritisk for biologien, og dermed også for den gjenhentingen som følges i den biologiske delen av overvåkingsprogrammet.

Forsuringsproblemet i Norge er redusert, men ikke borte

Prøvetakingsstasjoner og kjemisk måleprogram er valgt for å kunne dokumentere endringer i tilførsler av langtransporterte forurensninger og gi grunnlag for å forstå bedring i akvatisk fauna i ferskvann. Norges arbeid for å få til internasjonale avtaler om grenseoverskridende luftforurensninger, har gitt resultater.

Grunnet redusert sur nedbør har forsuringssituasjonen i vann og vassdrag vist en klar bedring siden midten av 1990-tallet. Dette har medført økning i syrenøytraliserende kapasitet (ANC), alkalitet og pH samt nedgang i uorganisk aluminium (“giftig aluminium”).

Bedringen har vært mest markert i de sterkest forsurede områdene på Sørlandet og noe mindre markert på Vestlandet og Østlandet, men også Midt-Norge og Nord-Norge, som har svært lav forurensningsbelastning, har vist en positiv utvikling. Det er tegn på økt biologisk mangfold innen den akvatiske faunaen som følge av dette, men fortsatt mottar store deler av Sør-Norge mer forsurede komponenter i nedbør enn naturens tålegrense.

Siste publikasjoner

Klif 2011. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter 2010. Statlig program for forurensningsovervåking, Rapport SPFO 1094/2011, TA-2793/2011. (KLIF)

 

Oppdatert: 12.03.2012

Kontakt