Atnavassdraget


Overvåkingsprogrammet analyserer og søker å forstå variasjonene i det biologiske mangfoldet over tid i Atnavassdraget, et relativt uberørt innlandsvassdrag.

Begynnende isløsning på Atnsjøen, april 2011. Høyere temperaturer kan fører til at isen forsvinner tidligere på våren og legger seg senere på høsten og dermed blir den isfrie periode lengre.
Begynnende isløsning på Atnsjøen, april 2011. Høyere temperaturer kan fører til at isen forsvinner tidligere på våren og legger seg senere på høsten og dermed blir den isfrie periode lengre.
© Thomas C. Jensen

FAKTA


Mål: Analysere og forstå variasjonene i det biologiske mangfoldet over tid i et relativt uberørt innlandsvassdrag

Oppstart: 1982 (vannføringsdata fra 1916)

Tildeling 2011: 872.000

Utføres av: NINA og NIVA

Analyser og rapportering: Samlerapport t.o.m. 2009 publisert i 2010 (NINA Rapport 598).

Overvåkningsområder: Flere elvelokaliteter (fra 1150 til 380 m o.h) og Atnsjøen (701 m o.h) i Atnavassdraget, Hedmark. Typisk, lite påvirket innlandsvassdrag.

Metoder: Innsamling og analyse av påvekstalger, bunndyr og fisk i opp til åtte lokaliteter i elv, og planteplankton, dyreplankton og fisk i Atnasjøen.

Parallelle registreringer av miljøfaktorer som blant annet hydrologiske forhold, temperatur og sedimenttransport. 

 

Status

  • Vanntemperaturen i utløpet av Atnsjøen (Atnosen) viser en stigende tendens, og isfri periode på innsjøen har økt med 8-10 dager siden 1950-tallet. Økningen har vært spesielt stor siden 1992.
  • I forhold til på 1920-tallet starter vårflommen i Atnosen på 2000-tallet ca 2 uker tidligere, og perioden fram til at vintervannføring inntrer om høsten er nå ca 4 uker lengre enn for 90 år siden.
  • Atnavassdraget var svakt påvirket av forsuring på 1970- og 80-tallet, og det registreres en svakt økende pH og lavere ledningsevne ettersom tilførslene av sur nedbør stopper.
  • Det er foreløpig usikkert om de små endringene vi observerer i organismesamfunnene kan skyldes disse miljøendringene.  

Næringsfattig innsjø

Både plante- og dyreplanktonet i Atnsjøen reflekterer innsjøens næringsfattige karakter. Den variasjonen man ser i artssammensetningen fra år til år skyldes arter som opptrer fåtallig og sporadisk.

Både for røye og aure i Atnsjøen har det vært store årlige variasjoner i fangstutbyttet. Gjennomsnittlig lengde og tilvekst har avtatt hos røye, mens den har vært økende hos aure. Når veksten varierer så mye, er dette trolig et utslag av temperatur- og næringsforhold.

Analysene av begroingsalger og bunndyr viser endringer i artssammensetning og utbredelse som kan skyldes at vassdraget blir varmere, men det kan også skyldes at de deler av vassdraget som var svakt forsuret ikke lenger tilføres forsurende stoffer med nedbøren.

Siste publikasjoner

Sandlund, O.T. (red.), Bongard, T., Brettum, P., Finstad, A.G., Fjellheim, A., Halvorsen, G.A., Halvorsen, G., Hesthagen, T., Hindar, A., Papinska, K., Saksgård, R., Schartau, A.K., Schneider, S., Skancke, L.B., Skjelbred, B. & Walseng, B. 2010. Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann – samlerapport 2010. Atna- og Vikedalsvassdragene - NINA Rapport 598. 146 s Kilde: NINA

Helland, I.P.,  Finstad, A.G., Forseth, T.,  Hesthagen, T. & Ugedal, O. (2011). Ice-cover effects on competitive interactions between two fish species. Journal of Animal Ecology. Volume 80, Issue 3, pages 539–547.

Hesthagen, T., Austigard, A., & Holmedal, K. (2011). Diurnal and seasonal resource partitioning in young brown trout (Salmo trutta), arctic char (Salvelinus alpines) and Alpine bullhead (Cottus Poecilopus) in a subalpine lake in southeastern Norway. Boreal Environment Research. Volume 16. Pages 149-157

Oppdatert: 12.03.2012

Kontakt