Vikedalsvassdraget


Overvåkingsprogrammet analyserer og søker å forstå variasjonene i det biologiske mangfoldet over tid i Vikedalsvassdraget, et relativt uberørt kystvassdrag.

Vikedalsvassdraget, stasjon for begroingsalger øverst i vassdraget nedstrøms Botnavatnet.
Vikedalsvassdraget, stasjon for begroingsalger øverst i vassdraget nedstrøms Botnavatnet.
© Susi Sneider

FAKTA


Mål: Analysere og forstå variasjonene i det biologiske mangfoldet over tid i et relativt uberørt kystvassdrag – Vikedalsvassdraget

Oppstart: 1995 (vannføring, vannkjemi og bunndyr siden 1982-83)

Tildeling 2011: 604.000

Utføres av: NINA, NIVA, UniMiljø (UiB)

Analyser og rapportering: Samlerapport t.o.m. 2009 publisert i 2010 (NINA Rapport 598).

Overvåkningsområder: Elve- og innsjølokaliteter i Vikedalsvassdraget, Rogaland, et typisk kystvassdrag.

Metoder: Innsamling av påvekstalger og bunndyr i opptil sju lokaliteter i elv, dyreplankton og litorale krepsdyr i inntil tre innsjøer, og fisk i Fjellgardsvatn.

Parallelle registreringer av miljøfaktorer som bl.a. hydrologiske forhold, vanntemperatur og vannkjemi. 

 

Status

  • Siden 1986 har vanntemperaturen om sommeren nederst i Vikedalselva vist en signifikant stigende tendens.
  • I ukalket del av vassdraget var det i perioden 1982-2008 mer enn en halvering av årsmiddelverdien av sulfat, og det har også vært en tydelig nedgang i nitrogeninnholdet.
  • Dette har ført til økt pH og redusert konsentrasjon av giftig aluminium og dermed en mer gunstig vannkvalitet for vannlevende organismer. Dette gjenspeiles i begroingsalge- og bunndyrsamfunnene.

Økt mangfold av forsuringssensitive bunndyr

Bunndyrsamfunnet i den ukalkete delen av vassdraget er i en prosess av gjenhenting som følge av bedre vannkvalitet. Flere forsuringssensitive arter har økt utbredelsesområdet sitt og viser signifikante tendenser mot større tettheter. I de kalkete delene av vassdraget viser bunndyrsamfunnet en positiv respons, med et økt mangfold av forsuringssensitive bunndyr her.

I Fjellgardsvatnet har auren god og stabil rekruttering, mens røya viser større årlige variasjoner. Auren har generelt bedre tilvekst enn røya, og viser mindre variasjon mellom år. Veksten hos både aure og røye stagnerer rundt 25-30 cm. Trolig tillater ikke næringsgrunnlaget at fisken blir større enn rundt 30 cm, noe som i hovedsak skyldes en forholdsvis tett aurebestand.

Siste publikasjoner

Sandlund, O.T. (red.), Bongard, T., Brettum, P., Finstad, A.G., Fjellheim, A., Halvorsen, G.A., Halvorsen, G., Hesthagen, T., Hindar, A., Papinska, K., Saksgård, R., Schartau, A.K., Schneider, S., Skancke, L.B., Skjelbred, B. & Walseng, B. 2010. Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann – samlerapport 2010. Atna- og Vikedalsvassdragene - NINA Rapport 598. 146 s Kilde: NINA

Fjellheim, A. and Halvorsen, G. A. 2011. Norway: Trends in recovery of benthic invertebrate communities. In: Skjelkvåle, B.L. and de Wit, H.A. (eds.) Trends in precipitation chemistry, surface water chemistry and aquatic biota in acidified areas in Europe and North America from 1990 to 2008. ICP Waters report 106/2011, NIVA, Oslo (in press).

Halvorsen, G. A. and Fjellheim, A. 2011. Natural recovery of the benthic invertebrate fauna in the river Vikedalselva from 1987 to 2008. In: Skjelkvåle, B.L. and de Wit, H.A. (eds.) Proceedings of the 27th meeting of the ICP Waters Programme Task Force in Sochi, Russia, October 2011 (in press).

Oppdatert: 12.03.2012

Kontakt