Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør – Biologisk del


Overvåkingsprogrammet dokumenterer endringer i biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge.

Prøvegarnfiske.
Prøvegarnfiske.
© Odd Terje Sandlund/NINA

FAKTA


Mål: Dokumentere omfang og eventuelle endringer i biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge.

Oppstart: 1980

Tildeling 2011: 1 897 000

Utføres av: Norsk institutt for naturforskning, Uni Miljø

Analyser og rapportering: Årlig rapportering med en sammendragsrapport og en hovedrapport

Overvåkningsområder: Overvåkingsprogrammet dekker hele Norge, men spesiell vekt på områder med forsuringsproblemer i Sør-Norge.

Metoder: Programmet omfatter innsjøundersøkelser av småkreps (hovtrekk), bunndyr (sparkeprøver) og fisk (garn). I tillegg gjennomføres det undersøkelser av ungfiskbestandene av aure i Vikedalsvassdraget (elfiske), samt undersøkelse av bunndyr i Farsundområdet, Ogna-, Vikedals-, Gaular- og Naustavassdraget (sparkeprøver).

Kart: Overvåking innsjøer: Innsjøer undersøkt i 2010 (til venstre), alle innsjøer som overvåkes mht småkreps og bunndyr enten hvert år eller hvert 4. år (i midten), alle innsjøer som prøvefiskes (til høyre).

 

Status

  • Som følge av bedre vannkvalitet i løpet av de siste 15-20 årene har mange forsuringsfølsomme arter rekolonisert tidligere forsurede lokaliteter, og det biologiske mangfoldet er økende.
  • Sur nedbør førte til store skader på fisk, i det rundt 9 600 innsjølevende bestander hadde gått tapt fram til tidlig på 1990-tallet. Det har de siste årene vært en positiv utvikling hos fisk i flere regioner i Sør-Norge.
  • Mange steder i Sør-Norge er vannkvaliteten ennå ikke god nok for forsuringsfølsomme bunndyr og småkreps, og enkelte lokaliteter har fremdeles tynne eller tapte fiskebestander.
  • Fra Midt-Norge og nordover er forholdene for fisk og andre ferskvannsdyr stort sett gode, og bestandene er enten økende eller uforandret.

Positiv utvikling i elvene

Til tross for at redusert sur nedbør har ført til en klar bedring av vannkvaliteten siden midten av 1990-tallet i Norge, har den biologiske responsen vært svak og ustabil. I elvene er det nå en klar positiv utvikling med økt biologisk mangfold av bunndyr og økt produksjon av laksefisk i mange tidligere forsurede lokaliteter. Endringene er mest markerte i de mest forsuringsskadete områdene på Sørlandet og Sør-Vestlandet.

Den positive utviklingen har imidlertid stagnert noe i seinere år, og det biologiske mangfoldet er fremdeles lavt sammenlignet med naturtilstanden. I tidligere sterkt forsurede lokaliteter er forsuringsskadene større på våren enn om høsten. Den biologiske gjenhentingen er dessuten svakere for innsjøene enn for elvene. Dette kan blant annet skyldes at innsjøene ofte er mer isolert enn elvelokaliteter, og at rekolonisering av forsuringsfølsomme arter kan ta tid selv om vannkvaliteten er tilstrekkelig god.

Siste publikasjoner

KLIF. 2011. Overvåking av langtransporterte forurensninger 2010 – Sammendragsrapport. Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF).  Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 1093/2011. TA 2792/2011, 86 s. (KLIF)

KLIF. 2011. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport – effekter 2009. Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF).  Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 1094/2011. TA 2793/2011, 159 s. (KLIF)

Hesthagen, T., Fjellheim, A., Schartau, A.K., Wright, R.F., Saksgård, R. & Rosseland, B.O. 2011. Chemical and biological recovery of Lake Saudlandsvatn, a formerly highly acidified lake in southernmost Norway, in response to decreased acid deposition. - Sci Total Environ, 409: 2908-2916. (SciVerse)

Oppdatert: 12.03.2012

Kontakt