Vefsnaregionen (Nordland)


Parasitten Gyrodactylus salaris (G.salaris) ble første gang påvist i denne regionen i 1978. Regionen består av ti vassdrag, ett stort (Vefsnavassdraget) og ni mindre (Fusta, Drevja, Hundåla, Dagsvikelva, Nylandselva, Ranelva, Leirelva, Halsan og Hestdalselva).

Vefsnaregionen (Nordland).
Vefsnaregionen (Nordland).
© Direktoratet for naturforvaltning

Vefsna, Fusta, Drevja

er fylkets (Nordland) største vassdrag. Sjøvandrende laksefisk kan i dag gå 29 kilometer opp i vassdraget, til den stengte fisketrappa i Laksforsen. I både Fusta og Drevja er fisketrappene stengt, slik at de lakseførende strekningene er begrenset til henholdsvis seks og fire kilometer.

Høsten 2009 ble det funnet G. salaris på røye i Fustvatn, Mjåvatn og Ømmervatn. Funnet medførte at den planlagte rotenonbehandlingen av regionen ble utsatt med ett år, og at de infiserte vatna ble inkludert i området som skal behandles.

Hundåla

Hundåla er kraftig påvirket av vassdragsregulering. Lakseførende strekning er fem kilometer. Fisketrappa i Storforsen har vært stengt siden 1992.

Leirelva og Ranelva

Leirelva og Ranelva munner ut like ved hverandre i Leirfjorden lenger ute i fjordsystemet. I Leirelva kan laks, sjøørret og sjørøye gå opp i det ca. seks kilometer lange Storvatnet og videre ca. en kilometer opp i tilløpselva til vatnet. Selve Leirelva er ca. fire kilometer lang.

G. salaris ble funnet i 1996 på én lakseunge i Leirelva, trolig smittet via utvandrende smolt fra Vefsna. Vassdraget ble umiddelbart rotenonbehandlet i tråd med beredskapsplanen. Elva ble smittet på nytt i 2004. Det ble foretatt nye rotenonbehandlinger i 2004/2005.

Sjørøyebestanden i Leirelva/Storvatnet er av de aller beste i hele Norge. Det er bygget ei fiskesperre i Leirelva for å hindre at parasittsmitte fra Vefsna skal kunne spre seg opp til Storvatnet.

I Ranelva ble det påvist smitte av G. salaris i august 2006. Ranelva ble rotenonbehandlet straks smitten ble påvist.

Halsanelva og Hestdalselva

I Halsanelva og Hestdalselva ble parasitten registrert i 2002 og rotenonbehandling fant sted våren 2003.  Parasitten ble imidlertid registrert på nytt, og en bekjempelse med bruk av kombinasjonsmetoden (rotenon og aliminium) ble gjennomført i 2007. Parasitten ble  påvist på nytt i 2008. Vassdragene ble behandlet med CFT-Legumin sommeren 2010 og 2011.

Bekjempelse i Vefsnregionen

Vassdragene i Vefsna-regionen ble rotenonbehandlet i august 2011 og i august 2012. De infiserte innsjøene i Fustavassdraget ble rotenonbehandlet i oktober 2012. Behandlede vassdrag og innsjøer er nå inkludert i Mattilsynets friskmeldingsprogram.

Mer inngående bakgrunnstoff kan du finne i Veterinærinstituttets utredning av februar 2008: Utredning av kjemisk behandling mot G. salaris i vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden. Behandlingsplan for bekjempelse av G.salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen, de store innsjøene i Fustavassdraget, beskriver hvordan innsjøbehandlingen i oktober 2012 ble utført.

Oppdatert: 31.01.2013