Drivaregionen (Møre og Romsdal)


G. salaris ble første gang påvist i denne regionen i 1975. Regionen består av fire vassdrag, ett stort (Driva) og tre mindre (Litledalselva, Usma og Batnfjordselva). 

Drivaregionen.
Drivaregionen.
© Direktoratet for naturforvaltning

Driva er fylkets største vassdrag. Sjøvandrende laksefisk kan vandre 98 kilometer opp i vassdraget. I Driva er stategien å  bygge ei langtidsfiskesperre. Endelig prosjektering av sperra ble ferdig i 2011, og en planbeskrivelse med teknisk plan og utredning av miljøkonskekvenser og samfunnsinteresser er utarbeidet. Reguleringsplanen for fiskesperra ble godkjent av Sunndal kommune sommeren 2012. 

Videre framdrift i prosjektet avhenger av at nødvendige tillatelser blir gitt og at ressurser til bygging blir bevilget. En utryddingsaksjon kan ikke gjennomføres før elveområdene ovenfor fiskesperra er tom for lakseunger og parasitter.

Batnfjordselva

Batnfjordselva har en lakseførende strekning på cirka elleve kilometer. G. salaris ble påvist i 1980. Vassdraget ble sannsynligvis infisert allerede i 1977, etter en utsetting fra Akvaforsk. Elva ble rotenonbehandlet i 1994, men parasitten ble påvist på nytt i 2000. I 2004 ble det for første gang gjennomført kjemisk behandling ved bruk av sur aluminiumsløsning (AlS). Parasitten ble påvist på nytt høsten 2006.

Litledalselva

Litledalselva har en lakseførende strekning på ti kilometer. Elva er sterkt påvirket av vassdragsregulering. I Usma kan laksen vandre ni kilometer opp til en stengt laksetrapp. 

Du finner NINA-rapporten om laks og G.salaris i Vefsna og Driva (årsrapport 2004) i menyen til høyre.

 

Oppdatert: 07.02.2013