Fiskeutsetting i 160 år


De største kultiveringstiltakene er i stor grad historie om norsk villaksforvaltning. Den nyeste kunnskapen tas i bruk når vi nå reviderer retningslinjene.

Yngelutsett
Yngelutsett
© Veterinærinstituttet.

Å sette ut fisk kan ha forskjellige formål. Det kan være å øke det høstbare overskuddet, kompensere for tapt fiskeproduksjon på grunn av negative menneskeskapte påvirkninger og reetablering av tapte eller nær tapte bestander.

Historisk bakgrunn

 Da klekkeridrift og fiskeutsettinger i Norge startet på midten av 1800-tallet, var det først og fremst for å øke det høstbare overskuddet og legge til rette for fiske. Senere har andre formål blitt stadig viktigere. I midten av forrige århundre økte kraftutbyggingen i vassdragene, og mange regulanter fikk pålegg om å sette ut fisk, ofte smolt, for å kompensere for produksjonstapet. På samme tid økte forsuringen av vassdragene på Sørlandet, noe som medførte omfattende fiskedød. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble for første gang introdusert til Norge i 1973. Den har siden spredt seg til over 40 lakseførende vassdrag i Norge. 

For å ta vare på utrydningstruede bestander startet man i 1980-årene med å etablere en genbank for laks. Den bestod av både et lager med dypfryst laksesæd og fiskeanlegg, hvor truede bestander kunne oppbevares i flere generasjoner, såkalt levende genbank. Dette gjorde det mulig å redde bestander som var truet av utryddelse og reetablere dem når påvirkningsfaktoren var fjernet. Hittil er dette virkemidlet i størst grad blitt brukt i elver infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I flere av de infiserte elvene er den opprinnelige bestanden blitt reetablert etter at man har fjernet parasitten. 

Fra midten av 1980-tallet ble noen av de forsuringstruede bestandene reddet ved å kalke vassdraget og sette ut fisk. I en del vassdrag hvor bestander har dødd ut, er nye bestander etablert ved å kalke vassdraget og sette ut fisk fra andre geografisk nærliggende vassdrag. I flere av disse vassdragene blir bestanden fortsatt opprettholdt ved kalking og fiskeutsetting. 

Risiko for negativ påvirkning  

Fiskeutsetting kan ha utilsiktete negative effekter, med mindre man tar nødvendige hensyn. Eksempler på slike effekter kan være at parasitter og organismer som fremkaller sykdom formerer og sprer seg, og risiko for å forandre fiskens og bestandens genetiske egenskaper. Det siste kan skyldes det unaturlige miljøet i fiskeanlegget og/eller utvelgelsen av stamfisk. 

Fiskeutsetting må utføres på riktig måte 

Hvilke hensyn som må tas avhenger blant annet av hvilke stadier som settes ut (rogn, yngel, smolt) og eksempelvis hvor i elva fisken settes ut; på eller ovenfor lakseførende strekning. 

Kravene er spesielt strenge for genbankanlegg. For å forhindre spredning av sykdom blir kun desinfisert rogn transportert inn og ut fra slike anlegg. Anleggene er også under tett oppfølging fra veterinær. Fisken er separert i familiegrupper, og all krysning av fisk følger bevaringsbiologiske tilrådninger for å unngå innavl og tap av genetisk mangfold. Dette er spesielt viktig, fordi fisken i genbanken normalt representerer brorparten av det som er igjen av de ulike bestandenes arvemateriale. 

Å sette ut yngre stadier har mange fortrinn. Påvirkningen fra kultiveringen blir mindre, og det er også relativt kostnadseffektivt i forhold til utsetting av eldre livsstadier. Utsetting av smolt gir normalt dårlig overlevelse, representerer det største avviket fra naturlig rekruttering og gir størst feilvandring. Derfor bør smolt bare brukes når de naturlige produksjonsforholdene gjør at yngre stadier ikke kan benyttes. 

Kompensasjonsutsettinger har ofte et langsiktig perspektiv. Risiko for anleggsbestemte arvelige forandringer tiltar over tid, og det er derfor viktig å ta hensyn til dette, spesielt hvis tiltaket er omfattende. 

Stamfisk som brukes til å produsere rogn eller fisk for utsetting er også tilbake i tid vanligvis blitt tatt fra samme vassdrag som fisken skal settes ut i, og siden 1985 har dette vært påbudt. Rømt oppdrettslaks har kommet som en ekstra utfordring, og det er nødvendig med omfattende og kostnadskrevende tiltak for å unngå at rømt oppdrettslaks brukes til å produsere materiale som skal settes ut i elvene.  

Redusert omfang og yngre stadier

Ny kunnskap for å bedre måloppnåelsen og minimere uønskete effekter av kultivering er kontinuerlig tatt i bruk. Dette har blant annet ført til at omfanget av fiskeutsettinger er redusert ved at utsettinger av begrenset verdi er avsluttet eller erstattet med andre produksjonsfremmende tiltak. Som en følge av nye krav til kultiveringsvirksomheten sank produksjonen av laksyngel fra 14,8 millioner i 1987 til 2,3 millioner i 2010. I tillegg til at omfanget er betydelig redusert, har bruk av tidlige livsstadier økt, og planting av rogn for reetablering av laksestammer utgjør nå brorparten av fiskeutsettingene (se figur 1).

Det meste av dagens utsettinger har som mål å etablere eller gjenoppbygge bestander etter tiltak, for eksempel etter rotenonbehandlinger mot Gyrodactylus salaris eller etter kalking av forsurete vassdrag.

Utsetting av ikke-stedegen laks har siden 1985 kun foregått i vassdrag der det ikke har vært stedegne laksebestander eller der den stedegne bestanden har gått tapt. Utover dette gis det tillatelse til å sette ut fremmed fisk bare i kontrollerte, vitenskapelige forsøk. Slike forsøk gjøres blant annet for å undersøke effekter av fiskeoppdrett på ville anadrome bestander, eksempelvis i Guddalselva og i Imsa.  

 Figur 1: Årlig utsetting av laks i ulike livsstadier i perioden 2005-2009. Figuren er basert på tallmaterialet fra en undersøkelse gjennomført av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Figuren inkluderer alle utsettinger (pålagte, frivillige og i forvalt

 

Overlevelse fra rogn til gytefisk

Overlevelse fra rogn til smolt i naturen er lav. Gjennomsnittlig vil bare 2 prosent av naturlig gytt rogn overleve til smoltalder. Naturlig overlevelse hos smolt som går ut i sjøen varierer med svingninger av forholdene i havet. For eksempel vil en overlevelse på mellom 5-10 prosent bety at 10 000 naturlig gytte rognkorn gir opphav til 10-20 individer som kommer tilbake for å gyte i elva (se tabell). De senere år har overlevelsen fra vill smolt til gytefisk vært lav og for det meste ligget på under fem prosent.

Resultatene fra undersøkelser av overlevelse, tilbakevandring og feilvandring viser at utsatt fisk normalt gjør det dårligere enn naturlig produsert vill fisk. Forskning har også vist at kultivert yngel har ekstra lav overlevelse dersom de må konkurrere med naturlig produsert yngel, og særlig om den kultiverte yngelen i tillegg ikke er av stedegen stamme. 

Antall plantede rognkorn eller utsatt laks av eldre stadier kan derfor ikke sammenlignes direkte med antall gyteklar rømt oppdrettslaks i gytebestanden. 

Omfang av utsett av ikke-stedegen laks vs. rømt oppdrettslaks

Ståhl og Hindar (1988) har vurdert effekten av kultivering med ikke stedegen laks fram til 1986. Her sidestilte de kultivering med ikke-stedegen bestand med innblanding av rømt oppdrettslaks. De kom frem til at kultivering med ikke-stedegen laks frem til 1986 utgjorde totalt ca. 1 prosent av antall gytelaks i norske vassdrag. På samme tid ble det beregnet at rømt oppdrettslaks utgjorde 5,6 prosent. 

Etter 1986 har innslaget av rømt oppdrettslaks økt, mens utsettinger med opphav fra ikke-stedegen laks kun forekommer i vassdrag der den opprinnelige laksebestanden er utryddet.

 

Tabell: Overlevelse fra rogn til smolt i naturen er lav. Gjennomsnittlig vil bare 2 prosent av naturlig gytt rogn overleve til smoltalder. Av smolten som vandrer ut i sjø, kan vi i «normalår» regne med at mellom 5-10 prosent kommer tilbake som gyteklar laks.

Livssyklusen til   laks

Antall overlevende individer

Gjennomsnittsverdi   for overlevelse

1 hunnlaks på 7 kg vil legge omtrent 10.000 rogn

10.000 rogn

100 %

Rogn til klekking

9 500

95 %

Fra klekking til swim-up

8.550 yngel

90 %

Fra swim-up til første høst

1700 yngel

20 %

Overlevelse til 1+

850 parr

50 %

Overlevelse til 2+

425 parr

50 %

Overlevelse til 3+

210 smolt

50 %

Gytefisk tilbake i elva

10-20 gytefisk

5-10 % 

 Fakta: Ulike stadier i laksens oppvekst
  • Rogn: I denne sammenhengen menes øyerogn, som er et sent utviklingstrinn i det befuktede rognstadiet. Egnet for utsetting.
  • Plommesekkyngel: Tidlig livsstadium der yngel ernærer seg fra restene av fiskeegget (plommesekken).
  • Utsettingsklar yngel: Sent plommesekkstadium der mesteparten av plommesekken er fortært.
  • Startforingsklar yngel: Årsyngel som har fortært mesteparten av plommesekken og er klar for foring.
  • Startforet yngel: Årsyngel som er fôret i en kort periode etter at plommesekken er fortært.
  • Parr: Stadiet hos laksen da den som ung befinner seg i elven. Typisk er at fisken da har svarte «fingermerker» langs siden som kalles parr-merker.
  • Settefisk: I denne sammenheng anleggsprodusert ungfisk av anadrom laksefisk som settes ut etter minst en vekstsesong i et settefiskanlegg. Vanlige betegnelser er ensomrig, ettårs, tosomrig og toårs settefisk.
  • Smolt: Utvandringsklar og sjøvannsdyktig ungfisk av laks.

 

 

 

 

 

 

Oppdatert: 10.04.2013

Kontakt
Anne Kristin Jøranlid TLF: 975 42 352